Folk traver forbi. Busser og trikker er fulle av mennesker på vei til arbeid og skole. Jeg lurer på hva de tenker. Kanskje planlegger de hva de skal ha til middag, hvem som skal hente i barnehagen, eller hvordan eksamen kommer til å gå.
Jeg føler jeg observerer livet innenfra og ut. Innenfor fire vegger ser jeg at livet går videre tross alt. Observerer at samfunnet går videre uten meg , følelsen av å bli mer og mer distansert fra livet er skremmende, men jeg fortsetter å observere, “sluke” til meg mest mulig mens jeg kan, for jeg har fått en gave.
Bokstaver er blitt min gave. Hvordan man kan sette sammen bokstaver til å bli ord. Ord som gir mening, som får sitt eget liv når man setter de sammen. Dette er blitt min gave, dette er det som gjør at jeg fortsatt har en liten plass i samfunnet, dette gir livet mitt mening.
Jeg har alltid vært glad i å skrive. Skape historier som kan berøre, provosere eller skape debatt. Dessverre måtte jeg bli syk for å virkelig oppdage hvilken betydning ord kan ha på oss mennesker.
Litt etter litt setter jeg små avtrykk etter meg selv, og det er en fin tanke. Jo mer jeg skriver, desto større blir avtrykket. Mine ord blir stående som et håndavtrykk i sanden, som ikke kan vaskes vekk. Lenge etter at jeg er borte, kan mine etterlatte se tilbake på mine ord og minnes.
Minnes en hverdag der vi alle var samlet, minnes en hverdag bestående av latter og gråt, en hverdag med mange opplevelser og fine stunder. Mine ord skaper minner, og derfor fortsetter jeg å skrive. Få ned mest mulig mens jeg kan, dele min hverdag for å skape forståelse og kanskje en forandring.
Dette er grunnen til at jeg startet med blogg, og dere fantastiske lesere er med på å gi hverdagen min mening. Dere følger min reise mot det uvitende, løfter meg opp når jeg er langt nede, gir støtte iform av fine ord og meldinger, og deler mine innlegg nettopp for å prøve å skape en forandring.
Jeg kommer til å fortsette å dele min “kjedelige” hverdag. For det er nettopp min “kjedelige” som holder liv i meg, som gir livet mitt mening. Jeg håper dere vil fortsette å følge meg, fortsatt være med på min reise, så lover jeg å være så åpen som jeg klarer. Fortsette å ta dere med inn i min verden, og håpe på at mine små gleder kan gi dere litt glede også…
💜🧡
Jeg leser det du skriver på grunn av at du skriver bra. Må alltid innom og se. Ikke alltid jeg tar meg tid til å kommentere.
Tusen takk 😊Det betyr mye for meg å høre. Jeg er ofte innom din blogg også, og den er bare superfin. Så fortsett å dele, jeg setter ihvertfall pris på det💜