Det slo meg igår, jeg innså mine egne begrensninger. I seks år har jeg prøvd å motbevise tre små bokstaver, men i går innså jeg at de er umulig å rømme fra. Uansett hva jeg gjør så er de der, tre små bokstaver er alt enkelte ser. I seks år har jeg prøvd å vise at det er mulig, det er mulig å leve et godt liv på tross av tre små bokstaver.
Men igår slo det meg, jeg er lei av å prøve. Det er nemlig ikke mulig å overbevise noen som ikke vil se, det er ikke jeg som må forandre meg det er dem. Livet er for kort til å sløse bort tid på de som ikke vil se, bruke unødvendige krefter på å vise de at de tar feil.
Da velger jeg heller å bruke tid på de som faktisk lytter, de som ser hele meg og ikke bare tre små bokstaver.
En ny vår står for døren, og en ny vår betyr nye muligheter for meg.
Livet er fremdeles godt, og jeg vet at det ligger mange nye opplevelser og venter på meg der ute. Opplevelser som jeg lever for, nye opplevelser som gjør livet mitt rikere. Er det en ting jeg har lært så er det at livet er verdt å kjempe for, og selv om jeg aldri kan rømme fra tre små bokstaver så kan jeg likevel velge å leve.
Livet mitt er fylt med begrensninger, det går ikke en dag uten at de til stadighet kommer i veien. Min kropp er ubrukelig nå, og det er ingenting jeg kan gjøre med det.
Og det er nettopp bare det enkelte mennesker ser, en ubrukelig kropp som påminner dem om sin verste frykt. Jeg ser det i øynene deres, et lite blikk er alt som skal til.
Det er da trangen kommer over meg, og det er da jeg får lyst til å skrike ut.
Skrike ut alt det gode jeg fortsatt føler på, skrike ut at livet fremdeles er godt.
For selv om kroppen min er halveis i graven så er sansene mine høyst levende, og gjennom sansene mine er jeg blitt rikere som menneske.
Jeg har fått et helt nytt liv på både godt og vondt, og på mange måter lever jeg nå mer enn jeg noengang har gjort. For alt jeg trenger å gjøre er å være tilstede, livets reise byr fortsatt på mange magiske øyeblikk….
Livet er her og nå, øyeblikket er selve livet.
Det er opp til hver og en av oss om vi evner å se det fine i vårt eget liv. Der er du en ener 💖
Så fint du klarer å se det på den måten, ikke alle som klarer det ❤️❤️ Bruk tiden din på de som betyr noe 💜
Hei, tittet innom bloggen din. Så imponert over hvordan du både takker din sykdom og hvor bra du får formulert deg her. Tar av hatten for deg!
Ønsker deg fine vårdager med dine kjære 🌞💐😍
Tuuuusen takk Marit, det betyr så mye for meg å høre 💜