Litt bearbeiding var alt som skulle til

Idag fikk vi plutselig huset fullt av folk , og egentlig var det en god ting.

Det er ikke alltid det er like godt med mye folk rundt seg når formen ikke er på topp , men det ga meg ihvertfall en mulighet til å få tankene over på noe annet.

Noen ganger trenger man litt anledning , og med fem barn rundt seg så får man nettopp det i bøtter og spann.

Først kom mine foreldre , og like etter kom min lillebror med hele familien.

 

I tillegg var nabobarna her , det ble plutselig fullt liv i huset med det rare i.

Min bror ble nemlig helt i hundre når han hørte om firhjulingen vi hadde kjøpt til Isak ,

og nå måtte han bare komme for å se på vidunderet.

Isak derimot har vært svært skeptisk , vi har ikke fått han til å kjøre selv.

 

En liten gutt har alltid vært redd for høye lyder , og dette var en doning som ga rikelig med lyd fra seg.

Heldigvis hadde jeg krefter nok til å komme meg ut idag , det skulle vise seg å gi resultater.

Gubben dro med seg firhjulingen bort på enga ved siden huset vårt , og barna sto i kø for å prøve.

Ja det vil si alle utenom en , min lille gutt satt i hagen under et tre og syntes veldig synd på seg selv.

 

Jeg skjønte jo at her måtte det bearbeiding til , jeg visste bare ikke om jeg hadde krefter til å gi han det.

Likevel måtte jeg forsøke , og etter løfte om at jeg også kom bort på enga så gikk det bedre.

Noen ganger må man presse litt på , litt kjærlig press kan løse det meste.

Gubben kjørte rally med rullestolen for å få meg bort , og alt jeg klarte å tenke på var den fantastiske naboen som hadde bygget bro til meg fra hagen og over til enga. Uten han hadde ikke dette gått.

 

Storesøster sto klar for å hjelpe , uten henne hadde det aldri gått.

En liten gutt satte seg skeptisk oppå , men kjøre selv skulle han ikke.

Så de første rundene måtte søster gå ved siden av og kjøre , en liten gutt hadde mer enn nok med seg selv.

Hvordan det endte kan dere se på videoene under , men at det var verdt turen ut er sikkert og visst.

 

Mine foreldre har stekt vafler og pizza ble også bestilt , jeg har fått alt det jeg har hatt lyst på.

Dagen har vært god og jeg fikk et pusterom , likevel kjenner jeg på det.

Kroppen er pokker meg ikke god , magen er i ulage.

Nå håper jeg virkelig at dette gir seg neste uke når den ukentlige kommer , for ellers vet jeg ikke hva jeg gjør.

 

Jeg har ihvertfall fått i hus noe som skal hjelpe mot angsten , så jeg håper kvelden blir bedre ikveld.

Igjen må jeg bare få si hvor fantastiske dere er , hver dag kommer det gode ord.

Jeg har ikke krefter til å svare enda , men dere skal vite at jeg leser.

Tusen takk for all støtte jeg har og nå mottar , jeg er heldig som har alle dere 💜

 

 

Godt å ha storesøster , film 1

 

Plutselig løsnet det , film 2