Lev livet, Fuck ALS…

Categories Blogg

I løpet av de siste to årene har jeg opplevd mye, mer enn jeg noengang forestilt meg.

Jeg brukte lang tid på å sørge, altfor lang tid på å komme meg på beina igjen.

Lyset forsvant og veien videre virket umulig,

mørket tre små bokstaver brakte med seg ble altoppslukende.

 

Men jeg klarte det, klarte å finne en ny mening med mitt nye liv.

Selv om det har kostet mye krefter, så har jeg fått mye tilbake.

Den største muligheten var det dere som ga meg,

for gjennom dere lesere har jeg fått en meningsfull hverdag.

Uten dere hadde ingen visst om meg, jeg hadde bare vært enda en med en usynlig sykdom.

ALS har nådd mer ut, vi er ikke så usynlige lenger.

Den største gaven fikk jeg når jeg startet bloggen,

gjennom den og dere har jeg fått et ny liv.

 

Men jeg har også fått opplevelser, store opplevelser jeg aldri hadde fått ellers.

Jeg valgte kanskje og kjempe for livet, men livet fant også meg.

Nye veier ble til, livet åpnet seg opp fremfor meg.

Jeg skjønte at begrensninger ikke betyr noe, uansett hvor store de er.

Heldigvis er det mange der ute som tenker på samme måte,

fantastiske mennesker som ser muligheter i enhver situasjon.

De gir meg håp for fremtiden, et håp for livet videre.

For ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid.

 

Jeg har flydd paragliding, høyt oppe under himmelen blå.

Jeg har kjørt på rød løper på Vixen, sammen med min kjære har vi sittet blant stjerner.

Jeg har blitt trillet til fjells av fantastiske mennesker, en drøm gikk i oppfyllelse.

Jeg fikk muligheten til å organisere fakkeltog, med et oppmøte som rørte meg til tårer.

I tillegg har jeg vært på utallige turer, små turer som ga meg store opplevelser.

Opplevelser som nå er minner, nye minner fra et nytt liv.

Disse minnene er bedre enn de gamle, de gir meg en varme så stor.

De er mitt bevis, mitt bevis til mine kjære på at mamma ikke ga seg uten kamp.

Nå venter min største tur i mitt nye liv, over 500 mil skal tilbringes langs landeveien.

Enda en drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse, jeg og mine kjære skal tilbake til vår øy.

Øya i vårt hjertet, øya der vår kjærlighet startet.

Vi drar på en måte tilbake i tid, en stor drøm får jeg nå i gave.

 

En gave som dere har vært med å bidra til,

en gave som er så uendelig stor.

Dere har reddet ferien vår,

og takknemligheten er ubeskrivelig.

Selv om sykdommen har satt sitt preg de siste årene så er gledene fortsatt store.

Faktisk er de større enn før, for mine øyne er blitt åpnet for livets små gleder.

Jeg har tatt et valg, et valg om å kjempe.

Jeg valgte livet, og fortsatt sier jeg, Fuck ALS…

 

12 kommentarer

12 thoughts on “Lev livet, Fuck ALS…

  1. Kor du hente det fra altså ! Du fører mæ tel tårer med dine ord om egen hverdag !

    Du dæsken kor bra det e at dokker snart skal nordover!

    Vi frister som du vet ikke med særlige ute temperaturer , men på innsida e vi heit😂

    1. Tusen takk Sølvi , og du har helt rett. Det dere ikke har av værtemperatur tar dere igjen med en indre varme, for noen fantastiske mennesker dere er 💜

  2. Det er jenta si som ikke lar seg stoppe. En må bare bli både fasinert, og imponert av ei som deg. Du oser av styrke og vilje mange kan misunne deg. Har en nær venn som sliter veldig psykisk, kroppen er frisk, men ikke “hodet.” Når det å stå opp, ta seg en dusj, å møte dagen blir et mareritt, er det tungt. Har tenkt mange ganger, at det er psykisk ALS. Det tar fra deg alt. Da er det bare å “brette opp armene” for oss rundt, for “den som gir seg er en dritt.” Sammen er vi sterke! Så FUCK alt av sykdom og dritt, nå er det ferie og kos.❤❤❤❤❤ Kjempeklem❣

  3. Jeg begynte å følge bloggen din i desember – 19, og du bergtar meg hver dag med dine ord. Du besitter en indre styrke som en må bøye seg i støvet for. Jeg er helt enig med deg. Fuck ALS.

  4. Du er så go. Håper virkelig at dere får en helt fantastisk ferie og at alt går som planlagt og at dere får sol hele veien 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *