For en dag, for et vær! Gradestokken peker stadig oppover, og idag er det ingen tvil, det er sommer i Bergen. Duften av nyklipt gress slår imot meg ute. Barna løper lettkledde og ivrige rundt meg, mens de stadig finner på nye eventyr. Blomstene kommer opp i alle slags farger , og ivrig fuglekvitter høres fra takrennen, for der har fuglemor bygget reir til de små.
Rettigheter :tegninger.no
Vi går inn i en herlig tid, det er lettere å være til, lettere å leve. Samtidig så er det noe som gnager, som en skorpe på et sår som stadig blir revet av. For min lengsel er stor, etter en svunnen tid. En tid der jeg var frisk og kunne nyte en sommer med alle dens gleder.
Jeg savner å stå på brygga i lett duskregn en tidlig morgen. Se hvordan tåken letter , mens jeg finner ro fra havet, en stille stund bare for meg. Kjenne hvordan bekymringene slipper taket til lyden av bølgeskvulp i fjæresteinene. Tankene som flyter fritt, i takt med de små fiskene i vannet.
Jeg lengter etter båtlivet en deilig sommerdag. Være fri på havet blant sommerlette bølger og måkeskrik. Kjenne vinden danse i håret mens vi leter etter en holme i havgapet et sted. Sitte på en uberørt øy mens vi ser flammene fra et lite bål blant små steiner. Omringet av hav på alle kanter, lettkledde mens barneføtter vasser i vannkanten.
Jeg savner hagearbeid. Dyrke frem fantastiske blomster i alle slags nydelige farger. Se hvordan de spirer frem år etter år, hvordan de formerer seg og blir flere. Kjenne jorden som glir lett mellom fingrene mens jeg med en stødig hånd planter den ene blomsten etter den andre.
Jeg lengter etter en solnedgang sammen med mine kjære. Nyte de siste solstrålene som forsiktig berører mine små sommer fregner. Sitte tett sammen mens vi ser lyset fra solen forandrer seg, og gir et vakkert fargespill på himmelen blå. Se solen som sakte glir ned, langt ute i horisonten et sted.
Men tiden har forandret seg og jeg er ikke lenger herre over egen kropp. Så jeg må finne andre måter å nyte på, prøve å finne glede i det små. For like sikkert som sommeren kommer igjen og igjen, og blomstene vokser opp, så lover jeg, at så lenge det er pust i meg, å aldri gi opp…
