Har du hørt den låten, “la regnet øse ned” med Tor Endresen? Den sangen gikk jeg og sang høylytt på i 13 års alderen. Lykkelig og glad for å ha fått min første walkman gikk jeg gatelangs og sang på nettopp den sangen. Jeg hadde vært på besøk hos en venninne, fått prøve mascara for første gang, og gikk så hjemover i regnet med de lengste øyevippene du noengang har sett.
Er det ikke rart hvordan noen minner bare kommer til deg, minner du forlengst har glemt gjør sin plutselige åpenbaring når du minst venter det. For når jeg lå i senga i går og hørte regnet som fosset ned på utsiden, da kom nettopp dette minnet frem til syne igjen. Jeg husker hvor fin jeg følte meg, hvor lykkelig jeg var i det øyeblikket. Jeg husker hvordan grusen knaste under føttene mine, regndråpene som traff mitt ansikt, men mest av alt husker jeg melodien fra en sang som gjorde meg lykkelig i et lite fint øyeblikk.
Idag er det tirsdag og jeg føler meg bra. Etter den “treningøkten” igår kveld, så har jeg sovet som en stein 🤣Så idag føler jeg meg klar for å takle enhver utfordring som kommer min vei. Det eneste er dette forbaska været, det er jo rene syndefloden som kommer ned, og jeg som håpte i det lengste på en fin høst. Men uansett så bestemte jeg meg for at idag skulle jeg ut med Isak, det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.
Nabodamen har bursdag i dag, og da måtte jeg ut for å kjøpe blomster. Det fortjener hun virkelig etter alt hun har gjort for oss. Hun gjør så mye for at vi skal ha det best mulig når vi er der borte på besøk, så det minste jeg kunne gjøre var å kjøpe en bukett med blomster. Gjett en gang hvem som leverte de, selvfølgelig var det Isak. Han var så stolt over å være blomsterbud, og det finnes ingen som er bedre på nettopp det enn han.
Det skulle vise seg å bli en mer rørende overrekkelse enn jeg hadde sett for meg, for jaggu meg klarte vi å røre henne til tårer. Det er så hyggelig å kunne gi litt glede tilbake, overraske litt, gjøre noe for å glede med en enkel liten ting.
Til og med værgudene har spilt på lag i ettermiddag, så vi fikk en hyggelig stund ute i godt selskap. Så nå sitter jeg her lykkelig og fornøyd med at dagen har forløpt uten de helt store utfordringene, og at resten av kvelden forhåpentligvis blir like rolig. Jeg har ihvertfall ikke tenkt å nevne noe om stive bein til min mann ikveld, så da regner jeg med at kvelden blir rolig 🤣…
