Du ligger der , lukker øynene i et lite stille rom.
Dagen har vært lang , sliten legger du deg under en kald dyne.
Du krøller deg sammen , prøver å varme opp en kald kropp.
Prøver å pakke dynen godt rundt deg , mens du føler hårene på kroppen reiser seg hver gang du beveger deg.
Etter en stund kjenner du det , den deilige varmen kommer krypende til deg.
Sakte sprer den seg rundt i kroppen , sakte slipper musklene taket en etter en.
Du føler hvordan kroppen synker ned i madrassen under deg , dere er i ferd med å bli ett.
Der og da er livet godt , og du sovner med et smil om munn.
Plutselig bråvåkner du , huden føles klam og svett.
Du ligger der under den samme dyna , i et stille mørkt rom hiver du etter pusten.
Noe er galt , du er ikke sikker på om du er våken eller fortsatt drømmer.
Et mareritt utspiller seg inne på et lite rom , og du har hovedrollen.
Du ligger på rygg , men den deilige varme dyna som du sovnet i føles annerledes.
En trykkende følelse er det du føler på , det er akkurat som om dyna veier 20 kilo.
Febrilsk prøver du og bevege på deg , en følelse av panikk kryper under huden på deg .
Jo mer du prøver jo varmere blir kroppen , huden er klistret til lakenet under deg.
Kroppen vil ikke lystre , det er som om hodet er blitt adskilt fra kroppen.
For hodet er det eneste du kan bevege på , resten av kroppen er paralysert.
I full panikk prøver du og rope , åpner munnen og roper ut.
Men alt som kan høres er en svak lyd , en lyd du ikke kjenner igjen…
Gudene skal vite at jeg har våknet opp sånn mang en natt , men mitt største mareritt er blitt min virkelighet.
For selv etter fem år med denne sykdommen så våkner jeg fortsatt opp , og det verste er at det føles som i går at jeg gikk til sengs lykkelig men sliten i påvente av en ny dag.
Nye dager fikk jeg , men kroppen blir mer og mer adskilt fra hodet for hver dag som går.
Hver kveld blir jeg lagt under den samme dyna , og hver kveld ber jeg den samme stille bønnen , la meg våkne opp fra dette marerittet jeg lever i….
Kjære dæ Vivian 🌸vi som ikke er i din situasjon kan prøve å forstå , men vi vil jo ikke greie å sette oss inn i kossen det virkelig e.
Vivian; du e ei spesiell dama, og du gjør stort inntrykk på mæ. Æ tenker på dæ i hverdagen min også.
En klæm fra nord kommer med ønske om fine dager i helgen🌸