“La meg slippe”

Categories Blogg

I et mørkt lite rom ble jeg liggende å lytte til stillheten, en stillhet som krøp under huden på meg.
Tankene om fremtiden hadde igjen innhentet meg, og i et lite mørkt rom ble jeg liggende med en redsel så stor. Skumringstimen fylte rommet, og sakte men sikkert kom mørket smygende.
Det var da jeg kjente det, mine indre demoner ble igjen vekket til liv.

Brått følte jeg meg veldig ensom, ensom i en brutal kamp.
For faktum er at det er ingenting mine kjære kan gjøre, jeg er den eneste som kan kjempe en kamp mot indre demoner. Alt de kan gjøre er å være der, men det er jeg alene som til syvende og sist må gjøre meg klar til kamp. Og det prøver jeg på hver eneste dag, tre små bokstaver har nå tatt over livet mitt.

I mørket ble jeg liggende med øynene igjen, kloen rundt brystet mitt hindret meg fra å puste.
Inni meg blåste det nå opp til storm, og i et lite mørkt rom ble jeg liggende å kjempe mot meg selv. Hver dag kjemper jeg en kamp som jeg aldri kan vinne, en dag vil det være min tur.

Mitt eneste håp er at jeg blir skånet, skånet for et langt dødsleie.
Jeg håper det går fort når min tur kommer, fort og uventet er det jeg ønsker meg mest av alt. Det er det jeg ønsker for alle som har denne sykdommen, det syns jeg vi virkelig fortjener.

Det minste vi kan håpe på er at døden blir så mild som mulig, for vi lider nok hver eneste dag. Men jeg tenker også på mine kjære, de fortjener ikke å se meg lide. Det ble min siste tanke i går kveld, og i et lite mørkt rom ble igjen en stille bønn sendt ut i universet.
“La meg slippe å lide, la meg og mine kjære bli skånet for mer lidelse”….

 

26 kommentarer

26 thoughts on ““La meg slippe”

  1. Ønsker deg en så fin dag som mulig Vivian 🥰boken er kommet i posten men har ikke hatt overskudd til og lese den enda. Forstår tiden du er inni nå er tøff ❤sender deg masse styrke 🥰klem fra meg

  2. Sender deg og dere så mange gode ønsker at det må bli slik. Før det mange gode følelser, opplevelse og tanker uten demoner – lenge, lenge. Varm klem <3

  3. Kjære dæ Vivian 🌸æ har ikke ord, og tankene mine hjelper ikke slik æ skulle ønske . Æ håpe inderlig du blir skånet når din tur kommer som du skriver . Du har pinade ikke blitt skånet tidligere , det skal være visst.

    Før den tid så ønsker at hverdagen skal være på sitt snilleste med dæ💪🌸 at du fortsetter og finne glede med dæ og dine🌸

  4. Ord strekker ikke til her men jeg sender deg og dine mange gode og varme tanker 💞Må det bli som du ønsker.Etter alt du har vært igjennom ville noe annet være fryktelig urettferdig. Må du ennå få mange gode stunder med dine . Stor klem fra meg 💓💖

  5. Ikke så lett å finne ord . Måtte du få mange fine dager og stunder med den fine familien din. Gode tanker og klem

  6. Kjære, kjære Vivian, jeg vil holde hånden din. Angsten fordriver oss med nebb og klør, men jeg vil forbinde tankene så du finner roen. Du er ikke alene. På mørke og skytunge dager, er det ikke lett å finne veien hjem, men jeg vil holde hånden din. ❤

    Dagens inngangsvers:

    “Hans hjertes tanker står fast fra slekt til slekt,
    for å fri deres sjeler fra døden
    og holde dem i live på nødens dag.”

  7. Alle skal,vi,dø engang, men det er stor forskjell på engang og å vite at tiden vil gå mot død. Og at man vet noenlunde hvordan. Det ville gitt alle angst. Jeg kom til å tenke på de som jobber på Sunniva og slike steder hvor de driver palletativ behandling. Går det an snakke med de om dette emnet, hva gjør de for andre med ALS. For de må jo ha mye erfaring med å lindre. Hvilke valg har man. Kan man lage et skriftlig ønske om hva skal skje på slutten? Sånn at du kan formidle mens du selv bestemmer og kan ytre det? Jeg er slik jeg ønsker vite mest mulig, og få være med ta bestemmelsene. Bare en tanke til deg kjære Vivian. Måtte livet være så godt så mulig, så lenge så mulig. ❤️ Klem fra Synnøve

  8. Jeg forstår dine tanker så godt.. du fortjener en fin verdig og kjærlig avslutting når den dagen komme❤️ ❤️

  9. Det gjør vondt helt inn i hjerterota. Med ei svigerinne som har samme sykdom har jeg et innblikk i hva ALS er. Men vi hadde ikke trodd at hennes bror, min samboer, skulle gå bort før henne. Han døde av kreft i september i fjor, 16 mndr ettet at han fikk diagnosen. Livet er ganske brutalt.
    Klem

  10. Jeg kan så godt forstå din angst! 💔
    Min svigerfar fikk dessverre også ALS, men hans siste dag var god og med en heldig utgang: Han satt i stua med familien og koste seg med en fotballkamp. I pausen duppet han av litt, og straks la familien merke til at han hadde sluttet å puste.

    Vi syntes det var en fredelig og god slutt, helt uten frykt og smerter. ❤️

    Klem fra meg!

  11. Kjære Vivian
    Du er mitt store forbilde på mot og styrke 🥰
    Du er et utrolig menneske , som orker å vise alle andre, ansikt til denne grusomme sykdommen🥺
    Håper universet hører på deg nå når du trenger det mest ❤️

  12. Kjære Vivian. Jeg er helt sikker på at Bjørn ville sagt til deg at du må nyte tiden nå, slik han virkelig, virkelig har gjort. Masse styrkeklemmer til deg, du vakre modige kvinne.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *