Konkurranse instinktet våknet…

Jeg har vært sammen med gubben i 14 år nå, men aldri har jeg sett at gubben har utført treningsøvelser. Men i går våknet konkurranse instinktet til gubben, og plutselig lå han på gulvet for å demonstrere sin styrke. I går bestemte vi oss for å dra på tur, min eldste bror hadde dagen før invitert oss på middag.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Mine foreldre ble også med, og min eldste sønn heiv seg også med til mors store glede. Det er faktisk et helt år siden vi var på besøk hos de sist, hytta i mitt barndomsparadis har blitt samlingspunktet det siste året. Der inne bor også min lillebror, så da har vi slått to fluer i en smekk. Min eldste bror bor på Austevoll, en nydelig øy ut i havgapet. Jeg syns vi har en fantastisk utsikt, men den kan ikke måle seg mot utsikten til min bror.

Min bror og fruen sto klar i tur tøy  når vi kom, men når jeg kom ut av bilen skjønte jeg at den turen måtte bli uten meg. Den iskalde vinden fra havgapet var nok til at jeg meldte pass, så mens de andre gikk på tur gikk jeg og gubben inn i leiligheten sammen med min far. Middagsbordet sto dekket og klart når vi kom inn, men skulle man bedømme ut i fra potetene som var skrellet så skulle man tro de ventet en bataljon inn døren.

Turfolket valgte en kort løype denne gangen, for nå skulle det lages et herremåltid. En liten gutt spratt opp når han fikk tilbud om å være med å kokkelere, og i går lærte han å lage hjemmelaget potetmos. En svær gryte med oksekjøtt ble satt på bordet, og kjøttet var så mørt at jeg også klarte å spise det. Inspirert av den franske retten boeuf bourguignon imponerte de oss igjen, oppskriften finner du HER.

Men gårsdagens store høydepunkt kom etter middag, og det var en liten gutt som startet det hele. “Hvor mange armhevinger klarer du onkel” kom det plutselig fra en liten energibylt i sofaen, og da var det i gang. Alle måtte bevise sin styrke, og det ble fort klart at en liten gutt slo de alle. Jeg ble nærmest målløs når jeg så hvor mange en liten gutt klarte å ta, taekwondo treningen hadde gitt utbytte.

Min bror var den første som måtte til pers, filmen kan du se HER. 
Så heiv min eldste sønn seg ned på gulvet, også han fikk bestått av en liten gutt. Den eneste som gjensto var gubben, og det var da han ble satt under et massivt press. Men så lett er det ikke, gubben er god på å lukke ørene når han ikke vil høre. “Han klarer ikke det uansett” sa jeg ertende mens jeg tittet bort på gubben, og de ordene fikk fart på gubben.

Før jeg rakk blunke lå han på gulvet, og det var da jeg fikk meg litt av et syn. De fem første gikk lekende lett, men når han nærmet seg nr 8 begynte topplokket til gubben å skifte farge.
Gubben ble rødere og rødere i topplokket for hver armheving han tok, men han klarte likevel 18 stk. Så den som måtte bite i seg ordene var meg, men jeg fikk i det minste underholdning. Filmen kan dere se HER. Vi hadde en strålende dag hos min bror, det ble en god lørdag med stor underholdning….