Kaos i topplokket

Tankekjøret fortsetter , i hele natt har jeg ligget og grublet.

Grublet over alle mine valg hittil i sykdomsforløpet , grublet over veien videre.

I et mørkt lite rom ble jeg liggende og lytte , lytte etter en uskyldig liten pust.

For de siste nettene har jeg ikke ligget alene , et lite hjerte har ligget ved min side.

 

Vi har ikke fått en liten gutt opp igjen , etter den natten der han og gubben lå inne hos meg er han ikke til å rikke.

Han skal ligge inne hos mamma , så fra en madrass har jeg hørt en uskyldig liten pust.

Det var nesten så jeg kunne høre det lille hjertet banke , stillheten var intens.

Tårene ble mange inatt , tårer for alt jeg ikke strekker til med lenger.

 

En liten gutt vet ikke om noe annet , for han er jeg fortsatt bare en mamma.

Men jeg vet , jeg vet så inderlig godt hvordan livet kunne ha vært.

Livet kunne ha vært lykkelig , livet kunne ha vært enkelt.

Men her ligger jeg , lenket fast i egen kropp.

 

Jeg skulle så gjerne hatt en liten kropp inntil min , holde rundt han som bare en mor kan.

Istedenfor blir jeg liggende og lytte etter en uskyldig liten pust , det var det nærmeste jeg kom nærhet.

Jeg klarte ikke stå opp før langt på dag idag , all luften er gått ut av ballongen.

Eller det vil si jeg prøvde å stå opp , men måtte krype til korset like fort igjen.

 

Det verste er at ryggsmertene er kommet tilbake , og idag har det vært verre enn verst.

Jeg bare håper jeg kommer meg på kontroll imorgen , for noen må gjøre noe med dette.

På siden i senga er det eneste som hjelper , men kombinasjonen angst og ryggsmerter går ikke i lenden.

Jeg får ikke i meg mat heller , og det gjør situasjonen bare verre.

 

Kvelden igår endte med at det ringte på døren , en blomsterbukett ble levert på døren.

Selvfølgelig var den fra en av dere , en av dere lesere som har fulgt meg i tykt og tynt.

Jeg har ikke ord for mye det betyr , vite at jeg har dere i ryggen.

Jeg er ikke alene selv om jeg føler meg alene , derfor sender jeg en rose i retur gjennom tankene mine til hver og en av dere….