Kaos i mørket…

Jeg skjønte ingenting når jeg våknet i natt, hele rommet var forvandlet til et rødt blinkende trafikklys.
Det var et øyeblikk hvor jeg tenkte at jeg fremdeles var i drømmeland, midt i en drøm om brannbiler og lekre brannmenn.
Jeg var helt forvirret der jeg lå, et lite rom blinket rødt og datamaskinen min var gått i svart.

Det var da jeg hørte det, en alarm fylte rommet.
Plutselig ble jeg en smule stresset, for hva om huset faktisk sto i brann??
Men jeg fikk ikke lyden til å stemme med brannalarmen, dette var en lyd jeg ikke hadde hørt før. Det var et opphold på noen sekunder mellom hver gang alarmen gikk av, en irriterende høy lyd hadde tatt over soverommet mitt.

Først prøvde jeg å overse at soverommet mitt hadde blitt forvandlet til et lysende ulende Tivoli, men alle som har vært på Tivoli vet at de er umulig å overse.
Klokken var halv tre og alt jeg ville var å sove, men her lå jeg og ventet på at huset skulle ta av som en rakett.

Det var da jeg hørte det, en velkjent buldring i trappa kunne igjen høres.
Gubben var på vei, og det var da jeg skjønte at tredje verdenskrig hadde brutt ut.
Ja det var den eneste forklaringen til at gubben frivillig sto opp midt på natta, ifølge gubben selv hadde ikke det skjedd siden den kalde krigen.

Skyvedøren min gikk opp og en trøtt finnmarking kom trampende inn på rommet.
“Det var da fa#n te spetakkel du lager på natta” utbrøt han i døråpningen, forvirret kikket jeg bort på han.
Først når gubben gikk mot pustemaskinen min skjønte jeg det, det var maskinen som hadde forvandlet soverommet mitt til et blinkende ulende Tivoli.
Et strømbrudd hadde lagt et helt nabolag i svart, og nå sto en liten pustemaskin og ulte som aldri før.

En trøtt gubbe fikk etterhvert kontroll over en ulende pustemaskin, et lite hus falt omsider til ro igjen.
Ikke rart at jeg drømte om ulende brannsirener resten av natten, men de lekre brannmennene uteble dessverre.
Tenk at en liten maskin kan sette et helt hus på hode, jeg kommer vel til å drømme om ulende sirener resten av uken…