Jeg ser henne

Furutrærne kommer til syne , vi kjører gjennom endeløse dalfører.

Små barnåler maler et helt nytt maleri , de strekker seg opp mot høye fjelltopper.

Høye fjelltopper som enda bærer preg etter en kald vinter , speilblanke skinner de under en himmel så blå.

Hvite fjelltopper soler seg i glansen fra varme stråler , uberørt får de ligge i fred.

 

Som en sakte film glir vi sakte forbi , landeveien ligger der åpen for våre føtter.

Jeg sitter i egne tanker , drømmer meg bort til høye fjelltopper.

Det er da det skjer , et speilbilde dukker plutselig opp.

To øyne møter mine , og igjen ser jeg “henne” klart fremfor meg.

I en svart dataskjerm dukker hun opp , og hun gir meg et blikk som forteller mer enn tusen ord.

 

Et helt liv kan jeg lese , en historie som kommer fra den innerste sjel.

Jeg stirrer tilbake prøver å lete etter svar , men uansett hvor mye jeg leter er det noe som mangler.

Gnisten er borte fra to øyne , en gnist av håp kan jeg ikke finne.

To trette øyne stirrer på meg , i en svart dataskjerm innser jeg at de er mine.

 

Det føles nesten uvirkelig ut , som en drøm om hvite fjelltopper under himmelen et sted.

Jeg studerer “henne” som nå er blitt meg selv , og jeg ser tre små bokstaver i et lite ansikt.

Øynene er inn sunket , det er som om de prøver å rømme.

Rømme bort fra livet , rømme fra sorgen over et helt liv.

 

Jeg ser hvordan de prøver , prøver å vende tilbake til en trygghet.

Til sjelens rike , der en uendelig kjærlighet bor.

To øyne hviler nå , mørket har hun stengt ute.

I drømmen vil jeg være , blant hvite uberørte fjelltopper et sted…