Noen dager skulle jeg ønske jeg bare hadde holdt senga , glemme at en hel verden eksisterer og bare gjemme meg under dyna. Idag har det vært en slik dag , jeg ønsket meg med et tilbake under en varm dyne. Vinterens første storm var i full anmarsj når jeg sto opp , det var som om noen hadde slått hull på en vanntank som var like stor som hele Bergen by. I tillegg blåste det , og du vet det blåser når både du og bikkja henger som et slips etter en lyktestolpe. Ja den beskrivelsen fikk jeg i morges fra en venninne , et sikkert tegn på at vinteren er kommet til Bergen. Oslo slo kanskje nedbørsrekorden for oktober , men november er det ingen fare med.
En god grunn til å holde seg inne med andre ord , men akkurat det er jeg nå blitt temmelig vant med. Det var ikke bare været som ga meg hodebry idag , for jeg føler jeg har bedrevet enveiskommunikasjon i hele dag. Jeg har nemlig kommunisert på mail i hele formiddag , men uten å komme noen som helst vei. Det ble mye jegsadusa , og det kjenner jeg at jeg ikke gidder å bruke tiden min på lenger.
Så jeg ga opp til slutt , jeg orker ikke kaste bort krefter på unødvendige ting. Da ville jeg mye heller gjøre noe koselig , og hva er vel mer koselig nå før jul enn julegaver. Jeg har til nå klart å finne tre gaver , tre av hundre. Av en eller annen grunn så føler jeg gavelisten blir større og større for hvert år , og jeg aner ikke hvorfor. Mine brødre kom med et forslag for noen år siden , et forslag jeg har protestert mot i alle år. En stille protest som blir synlig hvert år , hvert år når julegaver kommer i posten.
Forslaget innebar og bare kjøpe julegaver til de minste barna , verken de voksne eller barn over 15 år skulle ikke få noe. Hva er liksom det for et forslag?? Ingen julegaver med vårt navn på? Og når jeg føler på den sårheten av og ikke få noe , hvordan tror du en tyveåring har det da? I fjor fikk jeg nemlig smertelig erfare nettopp dette , og der og da forbandt jeg meg på at det aldri skulle skje igjen.
Tre av barna mine er heldig som har en stor familie på far siden , de får tilsendt mange julegaver hvert eneste år. Men et av mine barn er ikke like heldig , og det fikk jeg smertelig erfare i fjor. For mens alle de andre fikk haugevis av gaver så fikk han kun to , den julekvelden gikk jeg gråtende til sengs. Så hvert år kjøper jeg gaver til alle mine tantebarn uavhengig av alder , og det gjør jeg i håp om at alle mine barn får gaver til jul.
Men siden jeg nå ikke stoler på at han får flere gaver i år så ordner jeg det selv , jeg orker ikke tanken på å gå igjennom dette igjen. Takket være et tips fra flere av dere lesere så er ungene nå igang med å lage seg en lang ønskeliste , det gjør det lettere for meg å plukke ut ting. Så nå sitter jeg spent og venter på fire lange lister , og nyter synet av de nye runde fine sølvlysene jeg har fått i dag…
Du har helt rett i at det er en elendig ide at bare de under 15 år får julegaver. Jeg elsker å gi julegaver og det er litt gøy å få selv også. Ser at mange bare kjøper noe få gaver. Her i huset blir også gavelista lenger og lenger.. 🤣🤣🤣 Nykommere i familien må jo også få en liten ting (og da tenker jeg ikke bare på nyfødte, men nykjærester og noen ganger avskiltede). Håper jeg ikke glemmer noen 😘 To gaver kan være litt lite, særlig når de andre får mange. Nesten så det er bedre med mange små pakker, enn en stor 🎀Er det noe han ønsker seg? Kan jo hende julenissen kan fixe en ekstra pakke 👍🎅🤶😉klem fra juleglad
Jeg husker de voksne prata om å kutte ned på det med gaver da jeg var liten (og det er lenge siden) husker jeg argumenterte imot og sa : men det behøver jo ikke være noe stort, en liten sjokolade er nok. Selv synes jeg at jeg fikser med gaver året rundt, ser jeg noe jeg syns passer til noen på min gaveliste, så kjøper jeg det. Jeg spurte min 11 åring her om dagen hva han ønsker seg. Han hadde ikke noen ønsker, men som den veloppfostrede ungen han er😇så spurte han hva jeg ønsker meg, og før jeg rakk å trekke pusten fortsetter han: og si ikke snille barn, for det har du jo allerede fått😊