Jeg lever for øyeblikkene…

Categories Blogg

Det har vært en god helg, og igjen fikk jeg en påminnelse om hva jeg kjemper for.
Tre små bokstaver har frarøvet meg mye, men det er en ting de aldri kan ta fra meg.
Øyeblikkene, hver dag kjemper jeg for livets små øyeblikk.
Øyeblikkene kan ingen ta fra meg, og denne helgen har vært fullstappet av gode øyeblikk.

Det viktigste for meg er tid sammen med familie og venner, og denne helgen har jeg fått begge deler.
Stemningen var til å ta og føle på i går kveld, hver gang min venninne kommer på besøk samles hele familien.
Min venninne har fulgt mine barn helt siden de var små, og alle mine barn forguder henne.
Hver gang hun er på besøk blir det god stemning, og jeg føler meg veldig heldig som har henne i livet mitt.

Hun er den som har stått stødig ved min side fra dag en, uansett hva jeg har gått i gjennom så har hun stilt opp.
Slike venner vokser ikke på trær, det vet jeg alt om. Etter jeg ble syk mistet jeg mange venner, og det gjør fortsatt vondt når jeg tenker på det. Derfor er jeg så takknemlig for de som faktisk valgte å bli, det betyr så mye for meg.

Livet er vanskelig nok når man får ALS, det siste man trenger er venner som ikke tør å stå i kampen med deg.
Men jeg vet at det er kun de som taper på det, livet er for kort til å la redselen få styre.
Jeg så det på en liten gutt i går, slike stunder betyr like mye for han som for meg.
Omringet av alle søsknene sine så jeg hvor mye han strålte, og det gjorde meg enda mer varm om hjertet.

Egentlig skulle min venninne bare bli til i dag, men barna mine ville det annerledes.
Det er nemlig en ting som er fast tradisjon når hun kommer på besøk, og det er middagsønsker. Barna mine har hver sin favoritt rett som de ønsker seg hver gang hun kommer, men dersom de skulle få oppfylt sine ønsker så måtte hun bli en ekstra dag. Dermed var det gjort, vi får beholde henne litt til.

Så denne helgen har vært perfekt, jeg har virkelig fått føle på livets små øyeblikk.
Jeg trenger ikke noe mer, alt jeg trenger har jeg rundt meg.
Det er slike øyeblikk jeg kjemper for, og i dag føler jeg meg bare takknemlig.
Takknemlig for livet, og takknemlig for alle de fantastiske menneskene som er rundt meg…

4 kommentarer

4 thoughts on “Jeg lever for øyeblikkene…

  1. Hvordan kan noe kalle seg venn når man trekker seg unna når de trengs som mest.Da er det godt å ha en god bestevenninne. Gull verdt.💕

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *