Jeg kunne ha blitt oppi luften for alltid, sveve rundt under himmelen så blå mens fjelltoppene passerte under meg. Sveve vektløs blant skyene, fri som fuglen mens vi hvilte oss på vinden. Høyt der oppe kom jeg til live igjen, jeg følte meg fri igjen. Fri for sykdom, sorg og bekymringer, alt jeg følte var lykke og en deilig kribling i kroppen.
I en liten stund ble alle mine sorger borte, hodet ble tømt for tanker, jeg var i ett med naturen. Vannet lå speilblankt under meg, solstrålene traff mitt ansikt, jeg lukket øynene og kjente hvordan luften fant veien ned i lungene. Jeg følte jeg kunne puste igjen, alt var så lett, jeg klarte å trekke pusten dypt ned i mine lunger , alt føltes så enkelt, der og da var jeg meg selv igjen.
Det fantes ikke hindringer, alle lenker var brutt fri, det var ikke en ting jeg ikke kunne gjøre, i et lite øyeblikk var jeg ikke avhengig av hjelp, jeg var fri! Menneskene under meg var små og nesten usynlige. Jeg så hvordan livet gikk videre uten meg på bakken. Bilene som hastet avgårde, toget som tøffet avsted, små barn som lekte lykkelig i strandkanten, og jeg tenkte stille inni meg, det er sånn det må føles når man dør.
Redselen som griper tak i deg når du ligger på det siste, men som sakte men sikkert slipper taket og en ny følelse tar over. En frihetsfølelse som flommer over deg, som visker vekk alle bekymringer og sorger du har hatt gjennom et helt liv, en beroligende følelse av fred og lykke, en kriblende følelse som brer seg gjennom hele kroppen, som om du er nyforelsket på ny.
En følelse av å bli født på nytt, nysgjerrig på hva som finnes bortenfor fjelltoppene, jeg følte meg som et lite barn igjen. Klar for å starte livet, nysgjerrig og oppdagende, klar for å ta sine første skritt inn i det ukjente. Jeg følte meg klar for å erobre verden!
Aldri har jeg følt meg mer levende, aldri har jeg følt meg nærmere himmelen. Titte ned på livet under, se mine kjære langt der nede lykkelige og trygge, Gud jeg håper det blir sånn når jeg dør, for da har jeg ingenting å frykte. En følelse av fred som omringet mitt hjerte, en trygghet om at jeg kan forlate denne jord i visshet om at mine kjære vil klare seg.
Nå sitter jeg her i godstolen igjen, jeg har landet og er trygt tilbake på jorden. Men jeg lengter allerede tilbake, lengter tilbake til det øyeblikket hvor jeg var fri, fri som fuglen, fri til å bare være meg….
Utrolig flott å lese om denne fine opplevelsen. Ble helt rørt. Håper virkelig du får oppleve det igjen ❤️
Det håper jeg også Kirsten 💖