Jeg ser han er lei, alt han vil ha er litt fred og ro.
En liten stille stund for seg selv, trekke pusten og bare være fri.
Han sier ingenting, men jeg ser det på han.
Trøtte triste øyne ser på meg, tappert presser han frem et smil.
Han som tenker på alle andre enn seg selv, han som aldri ber om noe.
Jeg ser hvor tankefull hun er, to øyne kikker bekymret på meg.
Ord er ikke nødvendig, det er nesten som om jeg kan høre tankene til en ung jente.
Mamma lever på overtid, og en ung jente ser det hver eneste dag.
Nå er det hun som hjelper meg, der jeg ikke strekker til trer hun inn.
Hver dag kommer hun hjem fra skolen, og hennes første tanke er meg.
Jeg ser de står der, to flotte gutter som er i ferd med å bli menn.
To gutter som sparer på sine ord, men heller bruker handlingene sine til å vise sine følelser. To gutter som måtte tre inn i de voksnes rekke litt for tidlig, to gutter som en dag vil bli foreldreløs.
Jeg ser sorgen i deres øyne, hjertet mitt knuses når jeg tenker på alt de har gjennomgått.
Jeg ser han ligger der, oppløst i tårer på gulvet skriker han ut sin frustrasjon.
Han trenger omsorg, en mors kjærlig favn som han kan krype inn i når dagene blir tunge. Gråten til en liten gutt forfølger meg i mine drømmer, en gråt som får hjertet mitt til å briste. Ordene mine drukner i gråten hans, med tårer på kinn blir jeg sittende hjelpeløs og se på.
Hver eneste dag føler jeg på det, en sorg over å ikke strekke til.
Uansett hvor mye jeg prøver så har jeg mistet det viktigste av alt.
Uten en frisk kropp kommer jeg meg ingen vei, min svake stemme klarer ikke rope ut lenger. Alt jeg kan gjøre er å se på, selv om alt jeg vil er å trøste…
På en måte kan jeg ane hvordan du har det.Vi vil så gjerne gjøre alt for våre nærmeste og spesielt barna.Tanken på å skulle forlate de er vel nærmest utenkelig men for deg er det en realitet. Uten å kjenne deg tror jeg likevel at du både har vært og er en god mamma. Dine barn og kjære mann vil nok ha mange gode minner om deg.💖
Tusen takk kjære deg , når jeg hører at barna mine er stolt over meg så gir det meg en indre styrke 💖
Hei kjære vivian lurte på om du har hørt om BPA Brukerstyrt Personlig assistanse er mamma selv på hjul og har assistanse
Jeg har BPA selv Ellen, og jeg er veldig glad for at jeg har den ordningen.
Jeg tror nok jeg med sikkerhet kan si, at den dagen du ikke lenger er der så vil dine barn gå rakrygget videre i livet. De vil være i besittelse av en livsvisdom som det er få unt å ha. De vet at livet ikke kommer med noen garanti. De vil være sterke og flotte mennesker fordi de i sitt hjerte bærer med seg minnene om den flotte mammaen de var så heldige å få. Klem <3
💜💜💜
Så fint sagt Wenche, og jeg tror du har rett. Jeg ser det allerede nå, i forhold til andre barn så tar ikke mine barn livet for gitt 💖
❤❤❤
Jeg tror at du har bidratt til at dine barn vil gå rakrygget videre. Du er en fantastisk mor, og den åpenheten dere har omkring sykdommen din har helt sikkert bidratt til deres styrke. Har også veldig stor forståelse for at det er vanskelig, men jeg tror du strekker til som mor mer enn du aner.
Tusen takk Trude, jeg prøver så godt jeg kan 💖Det er ingenting som gir meg mer glede enn når jeg kan bidra med noe, små ting som å få hjelpe til med lekser gir meg den største glede💜
Jeg skjønner at det er vanskelig kjære gode deg ❤️ Man kommer utrolig langt med å være en omsorgsfull/god mamma og det er Du ❤️ Jeg leser bloggen din hver dag, det er spennende og morsom lesning fra virkeligheten 🥰 Tusen takk for at du deler og at du er du ❤️❤️
Tusen takk til deg Aud Marit, for alle gode ord og en omtanke så stor 💖
💖
<3
Hei kjære deg💕 nå spør jeg ærlig, men du er også åpen og ærlig. Tror du at mannen din og barna kan føle seg litt lettet den dagen du dør? I fht og slippe og se deg ha det tøft, og ha hjelpemidler og assistanse i huset? De vil såklart ha deg lengst mulig, men at da kommer de seg videre på en annen
Måte?🌸💕 Ganske grusomt spørsmål, men lurer på hva du tenker 🌸
Det håper jeg Vilde, jeg håper at sorgen går mer over i en lettelse som du sier. Jeg syns ikke det var noe grusomt med det spørsmålet, jeg har tenkt mye på det samme 💜