Jeg kan bare gi opp…

Categories Blogg

Jeg var så glad på kontrollen, prøvene var fine og studier er begynt å komme på plass. For med denne sykdommen så må man gripe de små ting, de bittelille tingene som gjør at man klarer å holde ut. Små halmstrå som du så vidt klarer å gripe, men som du vet før eller siden vil gli ut av hendene på deg.

Hele livet handler nå om å klore seg fast, det føles som om jeg balanserer på stupet til enhver tid. Jeg vet aldri når jeg mister fotfestet, men jeg vet at det vil komme. For meg har livet blitt til en kamp, inni hodet mitt utspiller det seg en krigsscene tatt ut av en film, og jeg har hovedrollen.

Hver dag kjemper jeg nemlig en kamp mot indre demoner, høylytte stemmer som forteller meg hva jeg egentlig bør gjøre. Gi bare opp nærmest skrikes det inni hode mitt, du kan ikke vinne likevel. 

Ja de har jo rett, stempelet er jo satt, utløpsdatoen ligger der fremme som en mørk faretruende sky. Jeg har jo tapt før jeg har begynt, døden henger på mine skuldre i alt jeg gjør. Kroppen er blitt til noe ubrukelig jeg ikke kjenner igjen, og sakte men sikkert blir jeg bare dårligere.

Ingen vits i å kjempe ropes det inni meg, og noen dager tror jeg på dem. For av og til blir jeg så fryktelig sliten, alle kreftene har forlatt en skrøpelig kropp. Alt jeg vil er å sove, slippe å forholde meg til alt som foregår, slippe å kjempe lenger.

Ja noen ganger gjør det bare vondt, det gjør vondt å være meg. Vivian Brosvik 40 år skal dø av en sykdom, den byrden er tung å bære. Faktisk så tenker jeg noen ganger at det hadde vært bedre om det gikk fort, så fort at man ikke fikk tid til å forberede seg. Men den tanken slår jeg fort bort igjen, jeg vil jo så gjerne være her lengst mulig.

Jeg har hørt andre si de ville heller dødd i en bilulykke enn å få ALS, og jeg skjønner dem veldig godt. For det er en kamp,hver dag må jeg kjempe meg opp av dagen, hver eneste dag felles det tårer. Men vet dere hva? Unnskyld språkbruken, men Fuck min skjebne!! Jeg vil nemlig leve!

For hadde jeg dødd i en bilulykke hadde jeg aldri blitt kjent med dere, hadde denne sykdommen gått fort så hadde jeg aldri fått de opplevelsene som jeg har fått. Så derfor kjemper jeg meg opp hver dag, mine indre demoner skal ikke få lov til å styre mitt liv!

Jeg har fortsatt mye jeg skal ha gjort, jeg har mange ting å kjempe for. Derfor velger jeg å kjempe, så lenge kreftene er der så lever jeg. Men jeg vet den dagen vil komme, en dag vil kreftene ta slutt. Derfor griper jeg disse små halmstråene, klemmer de fast inni hånden så lenge som mulig. For jeg er ikke ferdig enda, jeg har fortsatt mye jeg vil ha gjort….

20 kommentarer

20 thoughts on “Jeg kan bare gi opp…

  1. Det er riktig innstilling, Vivian. Stå på å kjemp mot dine indre demoner. Min far har alltid sagt “Den som gir opp, har tapt”.
    Du ER viktig. For dine nærmeste, selv om de synes det er vondt at du er syk. Det vil være enda vondere når du ikke er lenger. Du ER viktig for alle oss som leser bloggen din hver dag. Du er et forbilde når vi har mest lyst til å gi opp på grunn av utfordringer som er mikroskopiske sammenliknet med dine. Du ER viktig fordi du gir denne grusomme sykdommen ALS et ansikt og at det nytter å kjempe.
    Kjemp, Vivian, kjemp. Vi er mange som heier på deg.

  2. Du e ei tøff dame som æ bare må si æ beundre noe inn i h.. Sorry språkbruket 😲du skal holde ut du har flotte barn og en flott mann og en hel gjeng som heier på dæ. Du har for mæ blitt en viktig person som betyr mye. Klem fra mæ 😘

  3. Jeg beundrer at du greier å motivere deg for å kjempe. Hver dag blir viktig. Setter alt i et annet perspektiv for oss andre som ikke har sykdommer som er så alvorlige. En ting er ihvertfall sikkert og det er at du gjør en viktig jobb for dine barn. Du lærer dem hvor viktig hver dag vi får i livet er, hvilke fokus vi må ha og hvordan vi må ta vare på tiden vi har sammen. Du lærer mange andre dette også ved hjelp av bloggen din. Det er nok en del av livsoppgave og det er ikke mange som er tøff nok til å ha denne oppgaven og i tillegg skrive så bra som du gjør. Håper du får mange gode opplevelser enda. Sender deg gode tanker.

  4. Du har en motivasjon man skal leite lenge etter. Du er et fantastisk menneske, og jeg skjønner at du innimellom kan tenke som du gjør, det er nok helt normalt. Det viktigste er at du hører på de fornuftige setningene og ikke de som vil gi opp. Som jeg har sagt mange ganger før så er du virkelig en inspirerende person.. Du er god <3

  5. Du er verdens tøffeste ❤️Du betyr noe for mange, så du må fortsette å kjempe 💜Det er en stor ære å ha fått blitt “kjent” med deg ☺️ Du har fortsatt mye å bidra med, og vi heier på deg 💕

  6. Æ e altså så utrolig imponert over den styrken du klare å vise midt i en helsikes hverdag! Æ les bloggen din og kjenner at æ blir målløs og det blir æ ikke ofte🙈 takk for at du med ordan dine røske opp i Oss som læs👏

  7. Eg beundrer deg så mye og er så takknemlig å få bli kjent med deg. Du er ett forbilde for oss i hverdagen . Så stor klem fra meg ❤️Tror det er helt naturlig å få de tankene du har men håpet skal ingen ta fra deg uansett om du har en sykdom med dårlig prognose. Man lever helt til man dør…og du velger å kjempe…💪🏻💕

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *