Jeg har ikke vært helt på i det siste , egentlig har jeg ikke vært helt meg selv.
Helt siden jeg kom hjem fra sommer ferien har jeg hanglet , det var ikke dette jeg hadde sett for meg.
Jeg hadde gledet meg til en begivenhetsrik høst , en høst full av opplevelser.
Fortsatt har jeg et håp om nettopp det , men starten har vært langt i fra god.
På en måte føler jeg at jeg har mistet meg selv , en eller annen plass har jeg lagt fra meg en del.
Jeg som alltid har vært flink til å stole på meg selv , jeg er nå begynt å tvile.
Alt er bare rot oppi hodet , alle skuffer i topplokket står på vidt gap.
Ut kommer de flyvende , tanker i alle varianter flyr rundt i ring.
Angsten er heldigvis blitt bedre , den rasjonelle delen av meg har tatt over igjen.
Men fortsatt føler jeg på en følelse , en følelse som har blitt sterkere i det siste.
Klokken har alltid tikket litt for fort i bakgrunnen , men i det siste har den tikket enda raskere.
For når jeg føler meg dårlig så hører jeg det , tikkingen påminner meg om at jeg har dårlig tid.
Derfor blir jeg så frustrert når kroppen ikke spiller på lag , for jeg blir frarøvet muligheter.
Muligheter mange av dere tar for gitt , men som for meg nå er selve livet.
Hver mandag starter en stor del av samfunnet en ny uke , dagene fylles med meningsfullt arbeid.
Men jeg er en av dem som ble fratatt den muligheten , mine dager forløper i stillhet med en tikking i bakgrunnen.
Jeg måtte finne en ny vei , en ny måte og fylle dagene mine på.
På mange måter har jeg klart det , jeg har klart å skape noe for meg selv.
Men det er når tikkingen blir høyere at jeg føler på det , en uro kommer tilbake.
For jeg har fortsatt mye jeg vil ha gjort , stadig dukker det opp nye ideer.
Men tiden strekker ikke til , selv om jeg noen ganger tar nattetimene i bruk kommer jeg ikke i mål.
Og nå er alt satt på vent , i mange uker nå har jeg hatt mer enn nok med meg selv.
Jeg føler jeg kjemper mot klokken hver eneste dag , timeglasset er i ferd med å renne ut.
Likevel prøver jeg , prøver å fylle mine blanke lerret med noe som gir meg mening…
Igjen gjer du nån unike beskrivelser av din hverdag. Du har skap nokka for dæ sjøl som gir mening som du skriver, og æ gjentar; skapt mening for uendelig mange .
Dog vil æ at du kan bruke tida der du syns den trengs mest.🌸
Vi e her; vi leser, vi tenker på dæ, men vi forventer ikke at du skal oppdater oss, når det er mer enn nok på annet hold.
Måtte det snu tel det bedre denne uka Vivian 🥰
Jeg vet at dere ikke forventer noe av meg Sølvi , det er derfor dere er så fine. Jeg skriver fordi jeg har stor glede av det , og ikke fordi jeg føler at jeg må. I det øyeblikket bloggen begynner å bli et ork så må jeg revurdere , men per idag koser jeg meg bare med å skrive💖
Bruk tiden egoistisk på det som virkelig gir mening. Som turen i går..
Ja jeg håper det blir mange slike turer utover høsten 💕
Jeg håper du får mange slike stunder både i høst og vinter.
Hei jaa vi er her.!!
vi leser !!
og tenker på deg!!
Beundrer deg for det livsmotet
du har !!
og deler. med oss
så vi kan våkne ….og tenke🤔🤔😏…..
. Var innom i morges for se om du hadde sovet godt
Håper du sov da …
Ha en fin kveld💖💖
Gode Inga , tusen takk for fine ord 💖
❤️
💕
Bruk tiden og kreftene på det du synes er aller mest viktig for DEG ❤️ Vi er her uansett og ønsker deg det aller beste i den situasjonen du er ❤️
Håper denne mandagen blir god for deg❤️
Tusen takk gode deg , dagen har vært rolig og god 💓
Vi er her og følger deg der du er♥️. Bruk tiden på det du opplever som meningsfylt. Vi ramler ikke av, selv om du ikke oppdaterer oss hele tiden 💜vi heier på deg og tenker på deg ❤️
Tusen takk kjære deg , glad jeg har dere i ryggen 🧡
Vi skal følge deg “i tykt og tynt”, du må fylle dagene med det du føler for fineste du…❤❤❤