Jeg er så takknemlig…

Blogg

På denne datoen for 26 år siden så du dagens lys for første gang, og nå står du fremfor meg som en voksen mann.
Jeg var bare 17 år når du ble lagt på mitt bryst, for første gang på mange år følte jeg meg hel.
Med englemyk hud og himmel blå øyne tittet du opp på meg, aldri har himmelen føltes nærmere.
Fra første stund visste jeg at du var spesiell, og det har du bevist hver dag siden.

Jeg har gjort mange feil, som ung førstegangs mor var det mye som skulle læres.
Men du ga meg håp selv på de mørkeste stunder, du ga meg styrke når jeg trengte det som mest.
Du forstår det kanskje ikke selv, men jeg vet at du var min reddende engel.
Gjennom deg fikk jeg det lyset jeg trengte, på grunn av deg ga jeg aldri opp.

Hele mitt liv har jeg prøvd å rette opp for de feilene jeg engang gjorde, det eneste som betydde noe var å holde deg trygg.
Bygge deg opp med selvtillit og stolthet, gi deg styrke til å takle livets motgang.
Det ble ikke den beste starten på livet ditt, du fikk den aller største motgangen før du visste det selv.

Deg og meg igjen, og du ble min vei videre.
Nå sitter jeg her 26 år etter, og alt jeg føler på i dag er takknemlighet.
Når jeg ser på deg i dag så ser jeg at du har klart det, på tross av mye motgang så står du der rak og sterk. Jeg vet at du tok det tungt når jeg ble syk, likevel har du aldri gitt deg.

I dag er det din dag min kjære sønn, og jeg er den som roper det høyeste HURRA!!
Du trenger bare se meg inn i øynene for å forstå hvor stolt jeg er, du er en vinner i deg selv.
Fortsatt kommer du til meg for å få råd, men for det meste klarer du deg nå selv.
Jeg takker høyere makter hver dag for at jeg har fått følge deg så lenge, og alt jeg ønsker meg i dag er at du skal få et rikt og lykkelig langt liv….