En ufin melding er nå visket bort av hundrevis gode meldinger , jeg har fått så mye varme tilsendt i dag at jeg er helt målløs her jeg sitter. I går la jeg meg med tårer på kinn , men i kveld legger jeg meg med et varmt hjerte. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si , ordet takk holder liksom ikke.
For det er ikke bare meg deres meldinger betyr mye for , hele familien min er rørt i dag. Min mann som tørket tårene mine i går måtte selv felle noen i dag , for deres ord betyr like mye for han som for meg. Derfor måtte jeg bare begynne dette innlegget med å takke dere alle , takket være dere finner jeg styrke til å fortsette min kamp. Så tusen takk for alle gode meldinger og kommentarer i dag , dere skal vite at deres ord varmer mer enn ord kan beskrive.
Jeg har gjort alt jeg kan i dag for å glemme de ordene som tikket inn i går , og heldigvis har dagen gått i ett i dag. Lille Simba kom faktisk og vekket meg i dag , små pipelyder kunne høres fra gulvet. Men en firbeint liten tass kom ikke alene , med seg hadde han en hoppende glad gutt.
For første gang på lenge så skulle vi åpne dørene litt her , min lillebror med familie skulle komme på besøk. Så i dag fikk jeg grei beskjed av en liten gutt om å komme meg opp , vi måtte jo steke vaffler. Men på vei ut i stuen sto en liten tass klar , føttene mine var nå blitt til et bytte. Snakk om å få trening på morgenkvisten , litt morgentrim for eldre skader ikke.
Videoen sier mye , men mest av alt viser den hva sykdommen gjør med kroppen min. Selv små bevegelser med beina tar på , men til gjengjeld så har jeg funnet en måte å leke med en firbeint liten tass på. Det skal ikke mye til før spasmene tar over , men jeg er takknemlig for at jeg fortsatt klarer små bevegelser.
Det har snødd tett i tett i hele dag , så mye at gubben måtte gi opp og måke til slutt. Men idag var det såpass mildt at vi kunne ta en liten valp ut for første gang , og selv om han var skeptisk i begynnelsen så tok nysgjerrigheten over. Så på tross av alt så har denne dagen vært god , en begivenhetsrik dag går nå mot slutten. I går følte jeg meg alene og sårbar , men i kveld føler jeg meg bare heldig. Heldig som har en så flott familie , og heldig som har alle dere. Jeg skal fortsette å dele min siste kamp , for jeg har et håp om at det vil være verdt det til slutt…
