Jeg er heldig som er gift med en mann som ikke er redd for å ta i et tak, det hjelper også på at han både kan støpe og kjøre gravemaskin. Det er takket være min mann at jeg fortsatt kan bo hjemme, for hadde ikke han tatt på seg arbeidet med å bygge om hele uteområdet så hadde det blitt vanskelig. Vi var heldige som fikk tilskudd fra Bergen kommune når jeg ble syk, men seks hundre tusen var ikke nok til å dekke både uteområde og påbygg på huset.
Hele uteområdet måtte oppgraderes, trappa måtte fjernes for å gjøre det rullestolvennlig og større parkering var også nødvendig. Takket være naboene fikk gubben låne alt utstyr han trengte, og gjennom jobben fikk han betong. Naboer og familie stilte mannsterke opp for å hjelpe til, og uten den hjelpen hadde vi aldri kommet i mål. All fritid gikk med på prosjektet, det var ikke mye jeg så til gubben på den tiden.
Men gubben og alle hjelperne gjorde en fantastisk jobb, de sto på fra morgen til kveld.
Gubben laget ikke bare rampe ved inngangsdøra, han støpte også en platting utenfor. I tillegg gravde han ut deler av hagen slik at vi fikk større parkeringsplass, og lagde vei slik at jeg kom meg opp på verandaen. Det var ikke en ting han ikke tenkte på, og nå kan jeg kjøre rundt huset så mye jeg vil.
Når jeg tenker tilbake på den tiden så ser jeg hvor heldig jeg er, det er ikke mange mannfolk som ville kastet seg ut på et så stort og omfattende prosjekt. I hvert fall ikke utenom en 100% jobb, jeg skal være glad for at jeg har en mann som elsker å holde på med anleggsarbeid. Gi den gubben en gravemaskin og han er fornøyd, jeg vet hva jeg skulle ha gitt han i gave dersom jeg hadde vunnet i Lotto.
Takket være planleggingen til gubben kan jeg nå bevege meg fritt rundt, og det er jeg evig takknemlig for.
Lille julaften i 2018 ble siste dag på prosjektet, selv om det var sent på ettermiddag stilte naboen opp for å hjelpe gubben med siste støping. Det sier mye om hvor fantastiske naboene våre er, selv om det er jul så stiller de opp.
Gubben har fortsatt mange planer for uteområdet, men uten gravemaskin må det vente.
Jeg er bare fornøyd med at jeg kan bevege meg fritt rundt overalt, det eneste jeg savner er å komme meg opp i hagen. Jeg elsket nemlig å sitte oppe ved grillhytten og nyte utsikten, det skulle jeg gjerne gjort igjen.
Men jeg skal ikke være storforlangende, jeg skal være glad for at jeg fortsatt kan bo hjemme takket være gubben sin enorme innsats…
Høres ut som du har trukket vinner loddet når det gjelder å finne rett gubbe 💖
Det kan bli veldig fint med en liten stripe asfalt opp til grillhytta, med blomsterpotter her og der langs den lille veien. Men det blir litt mer arbeid og det koster jo.. Håper dere får det til 🌸
Kjærlighet <3
Du er heldig med gubben din, det er helt sikkert. Jeg håper, og tror, at du også passer på helsa hans. Når hviler han, liksom?🫣
Koselig at dere er hos dem dere er glad i, mye helse i det også. Og, muligens gubben får flere «fem minutter» til å lade batteriene.
Kos deg💖
Selvfølgelig hviler han, jeg har jo hjelp. Hele poenget med å ha assistenter er jo for å spare de pårørende, så nå når han har ferie bestemmer han selv hva han vil bruke tiden på.