Jeg er der mine kjære…

Categories Blogg

“Hvor blir de døde av”. En liten gutt stirrer på meg, han står der barbeint på gulvet fremfor meg. Jeg har sett det på han en stund, når han satt der stille for seg selv og lekte med de små klossene. Det var akkurat som jeg kunne høre hvordan det lille hodet jobbet, han grublet på noe.

Nå sto han altså der, barbeint på gulvet, og plutselig så slo det meg hvor stor han var blitt. En liten gutt på fire år med et dypsindig spørsmål, liten i alder men likevel så stor. Jeg ble plutselig grepet av det, tiden, hvor var tiden blitt av?

De døde er rundt oss Isak, de er i fargene du maler med, de er i solen som står opp. De er i stjernene på himmelen, og i sommerbrisen som rusker i ditt hår. De er i de gule bladene som faller av trærne når høsten kommer, de er i blomstene på enga en vakker vårdag. 

En liten gutt stirrer på meg, jeg ser at han prøver å forstå. “Skal du dø mamma, blir du helt borte”? En del av meg visste at spørsmålet ville komme, likevel ble jeg en smule overrasket. Jeg vet at han tenker mye, min lille gutt. Jeg vet han har sine egne tanker om hvorfor jeg er syk.

Det er vanskelig for en liten gutt å forstå at mamma er syk, for han er det helt normalt at mamma ikke kan bevege seg eller at stemmen er litt rar. Når man er syk må man på sykehus, eller man må dra til doktoren. For min lille gutt er jeg frisk så lenge jeg er hjemme.

Så hva sier man til en gutt på fire, hvordan forklarer man at mammaen er syk, at mamma skal dø. Daglig ser jeg sorgen i øynene på mine barn, en sorg over hvordan livet har blitt. Den smerten er tung å bære, og jeg bærer den smerten med meg hver dag. Men det som skremmer meg mest, er redselen jeg ser hos en liten gutt. Den redselen er verre enn døden selv.

For han er for liten til å forstå, han lager sine egne bilder av hvordan han “tror” det er. Derfor er det så viktig for meg å være ærlig, derfor prøver jeg å forklare uansett hvor vondt det gjør.

Ja for mamma vil bli borte, mamma skal dø. Men da skal en liten gutt vite, han skal vite at jeg alltid er nær. For i et lite hjerte skal jeg bo, i hans drømmer vil jeg bli født på ny. Aldri vil jeg bli helt borte, gjennom mine barns øyne vil jeg for alltid leve videre…

12 kommentarer

12 thoughts on “Jeg er der mine kjære…

  1. Du er jammen tøff som klarer å gi en liten kar sånne svar. Må være ubeskriveleg vondt for deg. Mitt barnebarn på seks spurte meg om det same. Det er redselen for å miste oss som er verst trur eg. Sender deg alle dei klemmane du treng. Du er fortsatt en ener. Svara dine er like gjennomtenkte som det du skriv.🌹

  2. Du er flink til å forklare en liten gutt om livets vanskeligheter. Det kommer han tilgode senere i livet. ❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *