Jeg er blitt hårsår…

Categories Blogg

Noen ganger tar bare følelsene overhånd, og jeg handler i villrede. Kanskje du kjenner deg igjen, du blir så sinna at du sier stygge ting, eller skikkelig lei deg og tar tilbake med samme mynt. Av og til går bare rullegardinen ned, og man blir nærmest uberegnelig i gjerningsøyeblikket.

Litt sånn var det for meg om dagen, jeg oppfattet noe som stakk i hjertet. For etter at jeg ble syk har jeg oppdaget en ting, venner er ikke venner lenger. Misforstå meg rett, mine venner er fantastiske, men oppfatningen fra andre er blitt forandret.

“Åååå så snill du er som ble med”

“Du har et hjerte av gull som orker”

“Du er tøff som drar på besøk”

Dette er noe av det jeg hører når venninnene mine enten kommer på besøk, eller blir med meg på aktiviteter. Selv om jeg har egne assistenter med meg og de bare er med som venninne, så får de berømmelse for å orke å tilbringe tid med meg.

Kanskje det bare er meg som er blitt hårsår, men for meg er dette skikkelig vondt å høre. Jeg kan selvfølgelig slå det fra meg og tenke at det ikke er vondt ment, for det skjønner jeg jo at det ikke er. Men det stikker sånn i meg at jeg bare måtte ta det opp.

For jeg vil ikke ha medlidenhet fordi jeg er syk, jeg vil ikke at mine venner skal føle seg nødt til å stille opp. For det er nettopp slik det noen ganger blir fremstilt, enkelte finner det utenkelig at jeg kan ha venner.

Det må ligge noe bak, de syns sikkert synd på henne. Sånn føles det for meg når dere spyr ut med slike utsagn, jeg kan faktisk være en venninne selv om jeg er syk! Det er godt mulig det bare er meg som reagerer på dette, at jeg er overfølsom. Men jeg skjønner ikke hvorfor mine venner må berømmes hele tiden bare for å tilbringe tid med meg? Jeg håper nå virkelig at de gjør det fordi de har lyst?

For tross alle begrensninger, på tross av at livet er mer utfordrende nå. Så er jeg fortsatt den samme, jeg har de samme tankene og følelsene som jeg alltid har hatt. Jeg er fremdeles meg, den samme venninnen som jeg alltid har vært. Livet mitt er kanskje blitt belastende, men jeg vil ikke oppfattes som en belastning.

For det gjør det nemlig når mine venner blir rost opp i skyene bare for å tilbringe tid sammen med meg, jeg feller tårer når noen bare ser sykdommen og ikke meg. Så vær så snill, tenk deg om, ville du likt å høre slike ting om det var deg?

 

5 kommentarer

5 thoughts on “Jeg er blitt hårsår…

  1. Hei🌷Du er så god til å sette ord på følelser og tanker mange av oss har💖Mange mennesker er så ubetenksomme 😢Ingen er bare det du ser!!Du er ikke hårsår 🥰Gode tanker fra meg som ønsker deg alt godt 💖Klem

  2. Jeg ser den, og jeg skjønner godt at du blir hårsår. Jeg tror også at folk ikke tenker over hva dem sier og gjør. Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep fra jeg var 9 til 16 år. Da jeg flyttet til Bergen for å studere som 23 -åring, oppsøkte jeg hjelp. Etter en kort stund, måtte jeg måtte rett og slett be mine venner om ikke ha medlidenhet med meg, men ha en forståelse for min situasjon. Det endte med at jeg mistet de to vennene jeg hadde flyttet med til Bergen. Jeg trøster meg med at det sier mer om dem enn det sier om meg. Du er så flink til å sette ord på de vanskelige ting, og gjett om jeg forstår hva du mener. man behandler syke venner på samme måte so friske venner. Det er slett ikke noe offer verken å besøke, eller være med den syke på aktiviteter.

    Jeg ønsker det en fantastisk dag! Klem fra meg!

    1. Du er så tøff Trude , dele din historie så åpenlyst krever mot. Det skjærer meg i hjertet når jeg tenker på hva du har gått igjennom, jeg kjenner hvor rasende jeg blir på dine vegne. Samtidig blir jeg stolt, for jeg er takknemlig for at jeg har fått blitt kjent med deg på denne måten, og jeg er stolt over at du har funnet din vei i livet tross alt. De som vendte deg ryggen Trude de har tapt, tusen takk for at du deler Trude 💜

      1. Tusen takk for gode ord ❤️ De som vendte meg ryggen, det er deres tap🙂Jeg har ingen problemer med å dele, da jeg har vært åpen om dette siden 1989. Det er allikevel ikke alle som takler å høre om dette. Må få si at jeg er veldig takknemlig for å ha blitt kjent med deg gjennom denne bloggen. Jeg lærer så mye av deg ❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *