Jeg burde jo ikke bli overrasket…

Categories Blogg

Jeg har ventet hele uken, og jeg visste at svarfristen gikk ut i går.
Statsforvalteren hadde bedt kommunen redegjøre sin beslutning for å ta fra meg BPA ordningen, og krevde dokumentasjon på noen punkter.
Jeg kjente det med engang jeg våknet i går, klumpen i magen var tilbake. De siste dagene har jeg klart å få tankene over på andre ting, jeg har fokusert på førjulstiden.

 

Kvalmen kom flommende over meg når jeg fikk mail om at det lå et brev i Digipost, og det første som slo meg var at jeg ikke ville lese det.
Men det måtte jeg jo, for jeg visste at de ville påstå at de hadde gjort alt riktig. Dessuten hadde jeg ikke tenkt å la kommunen få det siste ordet i denne saken, vi skulle svare på alle påstander de kom med.

 

Det var ikke et langt brev, men alle påstandene de kom med var som forventet. Kommunen hadde gjort årlige evaulueringen av BPA ordningen, uten å inkludere meg selvfølgelig. De påsto også at de hadde hatt jevnlig kontakt med meg gjennom denne tiden, ja i bunn og grunn så hadde de virkelig prøvd å hjelpe meg.

 

Men sannheten er en helt annen, for i løpet av de siste to årene har de ikke svart på en eneste mail fra meg. Istedenfor har de ringt min mann for å ta det med han, og det har de ikke nevnt med et eneste ord.
Ingen dokumentasjon er heller lagt ved, ja bortsett fra et da.
Jeg måtte bare riste på hodet når jeg så hva de hadde lagt ved, men igjen viser det bare hvor langt kommunen er villig til å gå.

 

De hadde nemlig lagt ved en kopi av søknaden min om å få hjemmesykepleie i tillegg til BPA ordningen, ja du vet den søknaden de først ga meg avslag på. Hadde det ikke vært for BT (en avis her i Bergen) som valgte å belyse denne saken så hadde jeg aldri fått gjennomslag, jeg måtte gå til media for å få det jeg hadde krav på.

 

Og nå er de hovmodige nok til å bruke den saken for å stille seg selv i bedre lys? Jeg ble så rystet at jeg ble målløs, den saken jeg kjempet så hardt for å få tar de nå selvskryt av.
Jeg kjenner at jeg er lei av hele denne kampen, jeg har mest lyst til å flytte i en grotte der ingen finner meg. Alt jeg kan si er at jeg har prøvd, uansett utfall så blir dette min siste kamp mot systemet, jeg orker ikke mer…

7 kommentarer

7 thoughts on “Jeg burde jo ikke bli overrasket…

  1. Hver gang jeg leser bloggen din blir jeg skamfull over å ergre meg over de små tingene jeg ergrer meg over. Jeg er ikke i nærheten av å skjønne hvordan du har det men å måtte kjempe en sånn kamp når du er så syk som du er står det stor respekt av. Håper virkelig det må gå i din favør❤️

  2. Du må ikke gi opp. Svaret fra kommunen var som forventet. Det ligger langt inne å innrømme kritikkverdige forhold. Det kan godt tenkes statsforvaleren finner det kritikkverdig likevel.

  3. For en stå-på-vilje du har og for en kamp du har hatt og står midt oppi, du og din familie har min aller største sympati. Noen offentlig ansatte har kultur for å være så vanskelige som mulig, tror jeg. De glemmer at de skal være våre ‘tjenere’ og være behjelpelige og imøtekommende.
    Jeg håper inderlig at rettferdigheten seirer og at advokatene er til hjelp for dere selv om akkurat det burde være unødvendig. Tilværelsen er mer enn tøff nok fra før.
    Takk for du deler 🥰

  4. Tenk at de fant noe de kunne legge ved.
    Statsforvaltningen håper jeg er mer på din side.
    Lykke til videre. Ikke mist håpet. Husk at du ikke er alene til å fremme din sak.

  5. Dette er ikke kjekt at de ikke kan gi seg……!!!!!!!
    Forstår deg godt du står på og så får du ikke noen goe tilbakemeldr🤔🤔🤔

    Det er til.og bli kvalm av

    Prøv og lag dere en fin HELG
    Dere har det så fint😁😁😁😁

  6. Huff, kan ikke Bergen kommune snart gi seg!! Det de driver med er jo rene umyndiggjøring av deg, Vivian. De burde virkelig skamme seg! Kjenner at jeg blir mektig vred her jeg sitter. Sender deg en klem.<3

  7. Pokkers system, og jeg begriper ikke annet enn d er gått prestige i det. Men husk du har hjelp, de skal løfte byrden fra skuldrene dine nå. Og når de har så lite å komme med så er d enklere for advokaten å rive argumentene i stykker. Forstår du er sliten, for kampen vært så lang. Det er lov å føle en ikke orker mer. Men saken er ennå ikke over. Den som ler til sist….. God varm klem❤️ Og husk du har en hel hær bak deg, oss ❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *