Jeg ble målløs og varm om hjertet

I går kveld var jeg rimelig lei , ja frustrasjonen over mine begrensninger var igjen blitt et problem.

Igjen følte jeg meg som et problem , en belastning for alle de rundt meg.

Det er en følelse som er fryktelig vond , men det er en følelse som stadig vender tilbake.

For når man er fullstendig avhengig av andre sin hjelp til alt , så kan den følelsen gnage deg i stykker.

 

En følelse som jeg har måtte lære meg å leve med, men det har kostet krefter.

Jeg har vært vant med å klare meg selv, jeg var den som engang hjalp alle andre.

Meg selv har jeg alltid satt i siste rekke, alle andre kom først.

Så kamelene har vært mange, og de har vært fryktelig tunge å svelge.

 

Gudene skal vite at jeg har vært på nippet til å gi opp mange ganger,

og tårene trodde jeg aldri skulle ta slutt.

Jeg har måtte lære meg å ta i mot hjelp, og for meg har det vært tøft.

For jeg ville ikke bli en byrde, jeg ville ikke være et offer.

 

Det mest vanskelige har vært å ta imot almisser, jeg får dårlig samvittighet med en gang.

For hva er det som gjør at jeg er verdt andre menneskers godvilje,

jeg har jo ikke gjort noe stort.

En følelse som jeg tror finnes i oss alle, vi vil ikke ta imot uten å gi noe tilbake.

 

Igår kveld satt jeg og var rimelig frustrert, livet føltes så fryktelig tungt.

Det var da det skjedde, en flodbølge av godvilje kom flommende over meg.

Jeg fikk en melding som forandret dagen,

og jeg opplevde igjen hvor mye nestekjærlighet som er der ute.

 

To venninner av meg ville sette igang en kronerulling for oss,

prøve å hjelpe oss litt med ferieturen våres.

Jeg ble faktisk så rørt at tårene kom, og en varme fylte hele meg.

Igjen fikk jeg bevis på hvor mye godt som bor i mennesker, og hvor mye glede vi kan spre rundt oss.

 

Likevel kom den dårlige samvittigheten tilbake,

den følelsen av at dette er jeg ikke verdt kom snikende på ny.

Men jeg klarte å takke ja, for jeg vet så mye glede det vil gi.

Jeg trøster meg med at dette er noe som gir oss alle glede,

det er ikke bare for meg.

 

Så derfor er dette innlegget til dere to fantastiske damer,

dere har gitt meg en varme så stor.

Uansett hvordan det går så er tanken større, så tusen takk for den omsorgen dere viser.

Dette betyr mer enn ord kan beskrive….