Etter at Hjorten innvaderte hagen vår i forrige uke har gubben blitt besatt, plommene skulle nå reddes for enhver pris.
Hjorten har tydeligvis ikke tatt skrekken av en hoppende brølende gubbe, de røde plommene lokker Hjorten tilbake. Men i går var det jeg som ble forbanna, for selv med hagen full av deilig frukt gikk de løs på min nydelige rosebusk.
Den som var full av roser og knupper for noen dager siden er helt tom nå, det er ikke en eneste rose igjen.
Gubben derimot er mer opptatt av å redde plommene enn mor sine blomster, jeg har aldri sett han så besatt før.
Den siste uken har han vært ute til alle døgnets tider for å plukke, og med den mengden plommer vi har i år ser det ikke ut som om det blir fritt med det første.
Hva han har tenkt å bruke plommene til tør jeg ikke tenke på, før jeg vet ordet av det har vi vel et brenneri i kjelleren.
Jeg kjente jeg var litt frustrert idag når jeg våknet, og grunnen til det var rullestolen.
For tror du de har kommet og ordnet fotbrettet mitt? Åååå NEIDA, løftet om at de skulle komme i går var ikke mye verdt.
Hvor lang tid kan de egentlig bruke på å skjære til en planke?? Hadde jeg vist at jeg ville endt opp med å ikke kunne bruke rullestolen på dagevis hadde jeg heller gitt den oppgaven til gubben.
På søndag satt jeg i rullestolen ute når vi hadde besøk, og hele tiden måtte jeg sitte med beina utenfor fotbrettet. Skjønner de ikke at jeg har et liv? Her sitter jeg innesperret mens solen skinner fra en skyfri himmel.
På toppen av det hele skal jeg også få en ny hvilestol, og den skulle egentlig komme i går den også. For et år siden ble min forrige hvilestol ødelagt, den hvilestolen var utstyrt med trykkavlastende puter i både sete og rygg.
Avtalen var at de putene skulle bli flyttet over i min nye stol, men istedenfor fikk jeg en stol som ikke var tilpasset meg i det hele tatt.
Det er nå et år siden, og her sitter jeg og venter fremdeles.
Jeg kjenner at jeg er drittlei hele hjelpemiddelsentralen, er det rart vi gruer oss til å be om nytt utstyr?
Hvis jeg ikke får utstyret mitt i morgen så kjører vi ned der selv, og jeg kan love dere at jeg ikke drar derfra før alt er ordnet.
Jeg hadde så lyst til å hente en liten gutt på skolen denne uken, men uten et helt fotbrett kan jeg bare glemme det.
Noen ganger føler man seg så forbanna uviktig, spesielt når de som er ansatt for å hjelpe i systemet gir blanke…
NTNU Ringve botaniske hages anti-rådyrspray:
1 toppet ts chilipulver
1 toppet ts hvitløkspulver (NB. Ikke hvitløkssalt)
3 egg
Vann
spray på rosebusk innimellom
Når det gjelder hjelpemiddelsentralen og ordninger for utstyr en trenger, jeg holdt på et par tre år for å få riktig utstyr fordi jeg er hørselshemmet, jeg ga bare opp en dag. Jeg hører hvis jeg ser munnen til folk samtidig. Så ble det munnbindpåbud, jeg gadd ikke prate med folk med munnbind, skikkelig uhøflig, hahaha.. ikke høre, ikke se.. nei livet har mye teit å by på 😬
Det må jeg prøve, vet du om det fungerer på andre blomster også?
Vedrørende hjelpemiddelsentralen så har jeg ikke ord lenger, jeg er dessverre ikke overrasket over at du ga opp. Hele systemet trenger en oppvask, menneskene som trenger hjelpen er ihvertfall ikke i fokus.
De bruker det i botaniske hager på en variasjon av planter, så det er bare å prøve. Jeg vil tro det funker på alle planter, tror ikke chilli og hvitløk smaker så godt i en hjortemunn.
Å så synd med de fine rosene dine . Her er heldigvis bare ett rådyr ,tror vi har en avtale om han får eplene hvis han lar rosene stå,men stoler ikke helt på han. Når det gjelder hjelpemiddelsentralen her er de veldig hjelpsomme,med de feil tingene Mamma fikk huset fullt av midler hun ikke kunne bruke,men slitt med og få riktig sittepute,som førte til att hun fikk sittesår hun fortsatt sliter med. Nei ikke gi dere,kjør ned til dem Håper virkelig det går i orden snart .💖
Du er heldig som bare har et rådyr og forholde deg til, her kommer det en hel flokk med dyr. Jeg telte seks stykker i går kveld, hele hagen vår er full av hjorteskit.
Nå ringte hjelpemiddelsentralen i dag, de kommer om en time 😊
🙂