Hvor ble de rolige dager av?

Categories Blogg

Jeg trodde jeg var i himmelen når jeg våknet i dag , for ved min side lå gubben og holdt godt rundt meg. Jeg var nemlig like trøtt i dag også , denne menstruasjonen slår meg helt ut. Så når gubben kom for å ta meg opp så var jeg slett ikke klar , derfor så han sitt snitt til å få seg en strekk han også. Der lå vi altså , i et lite stille soverom lå vi og nøt en altfor sjelden stille stund. Jeg kunne ikke hatt det bedre , det er ikke ofte jeg får slike morgninger lenger. En hel verden forsvant , alt som betydde noe var at jeg lå i armene til min kjære.

“SPIS MEG MAMMA”

Men det var ikke lenge freden varte , jeg tror knapt det gikk tre minutter før skyvedøren gikk stille opp. En liten svartkledd skikkelse kom smygende inn døren , jeg kunne høre hvordan små skritt listet seg bortover gulvet. Jeg var så opptatt med å lytte etter små skritt at jeg ikke oppdaget hvor nærme han egentlig hadde kommet , og i neste øyeblikk satte jeg i å hyle fra full hals. Gubben som lå og halvsov ved siden av meg sto nå med ett i senga , klar for å beskytte en forsvarsløs kjerring fra alle farer. Alt jeg så var en grønn ladet pistol , og nå stirret jeg rett inn i et pistolavløp.

“Ka e det du bæljer etter , har du tenkt å ta live av mæ??”

En rødglødet og svett gubbe stirret på meg med store øyne , og ved min side sto en liten svartkledd skikkelse og lo av full hals. Jeg derimot lå og gispet etter luft , hjertet var på vei ut av brystet på meg. Gubben la seg langflat ned , lavmælte gloser kunne igjen høres. Men nå hadde en liten gutt fått smaken på litt leven , og før jeg visste ordet av det var vi tre stykker i en liten seng. Det var et øyeblikk der hvor jeg ikke visste hva som ville knekke først , en liten seng eller ribbebeina mine.

Jaja , jeg fikk i det minste tre hele minutter med ro og fred. En liten gutt vet hvordan han skal holde oss i ånde. Det har gått i ett i dag også , vi har fått kjørt oss alle mann. Så når gubben foreslo at han kunne ta seg en kjøretur med min datter slik at hun fikk øvelseskjøre så var jeg ikke vond å be , for da visste jeg at en liten gutt også måtte bli med. For som vanlig er det mor i huset som får gjennomgå , jeg slipper ikke unna hvor enn jeg sitter. I dag fikk jeg i tillegg en forrett før juletorsken ble servert , en liten mage ble dyttet oppi ansiktet mitt for en prøvesmak.

Ikke vet jeg hvor de rolige juledagene er blitt av , faktisk har jeg det travlere nå enn noensinne. Men vi har det i vertfall ikke kjedelig , det er som å sitte på med en berg og dalbane der du ikke vet hva som venter rundt neste sving. Jeg får knapt rukket å puste innimellom slagene , en liten gutt lusker rundt hvert et hjørne. Nå sitter jeg her som en slagen kvinne , en torskemiddag samt en liten gutt var alt som skulle til for å slå meg ut. Men nå er det heldigvis litt stille rundt meg , kjøreturen ble lengre enn antatt. Alt som kan høres er summingen fra TVen , og det har jeg tenkt til å nyte så lenge det varer…

1 kommentar

1 thought on “Hvor ble de rolige dager av?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *