Det ble ikke helt den fredags kvelden jeg hadde sett for meg , en hyggestund ble byttet ut med tårer.
De samme problemene kommer stadig opp igjen , og problemene øker i takt med sykdommen.
Jo dårligere jeg blir jo større blir problemene , mine begrensninger blir mer og mer synlig for hver dag som går.
Likevel prøver jeg , prøver å klore meg fast med det lille jeg har igjen.
Jeg prøver å være til hjelp for alle , bidra med det lille jeg kan.
For først og fremst er jeg en mor , og en mor strekker seg langt for sine barn.
Mine barn betyr alt for meg , de er min hele verden.
Derfor kjemper jeg meg opp hver dag , mine siste krefter skal brukes på dem.
Men selvfølgelig ser jeg det , jeg føler det dypt inni meg.
Noe mangler , og det er meg.
For selv om jeg er her og fortsatt prøver , så vil det alltid være et hulrom jeg ikke kan fylle.
Et hulrom jeg må leve med , et hulrom mine barn hver dag sørger over.
I går kom det hulrommet igjen til syne , og igjen ble tårene mange.
Små enkle gjøremål er blitt umulig , jeg er og blir avhengig av hjelp.
Men det gjelder ikke bare meg , for mine barn trenger også hjalp.
For selv om tre av dem nå er på god vei inn i voksenlivet så er de ikke utlært , de trenger fortsatt noen som passer på.
De trenger trygghet og kjærlighet , de trenger veiledning og støtte.
De trenger at noen bryr seg , noen som lytter og forstår.
De trenger at noen tar initiativ , at noen viser at de gjerne vil engasjere seg i deres liv.
De trenger det nå mer enn før , for tre bokstaver tok fra dem mye av dette.
Jeg har vært vant med å takle alt alene , vært vant med å fylle alle disse behovene alene.
Ihvertfall for to gutter , for de har kun hatt meg.
De har allerede mistet så mye , og nå er de i tillegg i ferd med å miste meg.
Tryggheten forsvant for oss alle når tre små bokstaver rammet , men for to gutter forsvant hele fundamentet.
Hver dag prøver jeg å overbevise meg selv , overbevise meg selv om at det jeg gjør er nok.
Men faktum er at jeg lurer meg selv , for sannheten er for smertefull og bære.
Jeg er ikke lenger nok alene , jeg klarer ikke fylle alle behov.
Jeg trenger hjelp , hjelp til å prøve å fylle et hulrom tre bokstaver etterlot seg….
Tenker så mye på deg og familien.❤️❤️❤️Trøsteklem sendes. Synes du er tapper midt oppe i det vonde. Takk for at du gir oss et innblikk i livet ditt❤️Vondt å lese.
Tusen takk kjære deg 💜
Mange go-tanker.
Selv med alle funksjoner inntar er det ikke alltid en strekker til som forelder. At en ikke er nok…
Ungene dine har en mamma som strekker seg lenger enn hun egentlig makter….
Et flott forbilde
Tusen takk Brit , men jeg ser savnet i øynene deres hver dag , et hulrom vil alltid være der 💜
Du kjenner nok på dette på en annen måte enn oss som er friske, ingen tvil om det. Men tror aldri vi mødre blir fornøyd, jeg Vivian, uansett, sykdom eller ei. Når vil vi føle at vi har gitt de nok “ballast” til at de vil klare seg i livet??? Nå blir jeg 60 neste år, min mor er 81, og er sååå bekymret over det meste når det gjelder meg. “,Er du sikker på det da Ina, har du råd til det da Ina, er dette bra for deg da Ina, etc, etc… Føler akkurat det samme jeg når det gjelder mine. Mine barn er 43, 39, 33, 24. Vi blir nok aldri fornøyd med det vi skulle ha gjort…. Er det ikke sånn det er med oss mammaer da???? Bekymre oss, det slipper vi ikke unna… Men vet du Vivian, jeg tror vi kan senke skuldrene begge to, vi har unger som klarer seg, og har med seg masse, masse fornuft, og ballast, så de er klare for de utfordringer livet vil by på. Jeg ser jo også hvordan de hjelper og støtter hverandre, uten at a’mor engang har blitt involvert. Føler meg litt snytt da, men sååå stolt og trygg.😉❤ Ha en fin kveld med dine kjære.❤
Det er vondt å kjenne på at jeg ikke kan dekke alle behov lenger , bekymringene blir større da. Mine barn må alltid leve med et hulrom jeg ikke kan fylle , og selv om jeg prøver så vil de alltid mangle noe 💜
Varm klem sendes din vei… Tenker på deg.❤❤❤❤
Kjære deg, jeg føler så utrolig med deg. Jeg kan ikke forestille meg hvordan dere har det.
Den fattige trøsten er at de gode øyeblikkene blir små skatter som varmer i hjertet. Nyt disse ❤️
Det er disse små skattene vi lever for , små skatter som gjør livet verdt å leve 💜
Kjære Deg!
Tenker masse på deg selv om jeg ikke skriver så mye her inne fortiden..jeg syns du er tøff….
Ha en fin kveld videre!
Klem
Tusen takk kjære deg 🧡