Det regner lett ute, vinden tar varsomt med seg bladene fra trærne, snart står de nakne tilbake. Noen ganger føler jeg meg som greinene på treet, sakte men sikkert blottlegges jeg, sårbar står jeg igjen når alle mine “blader” er forsvunnet. Men i motsetning til treet vil jeg aldri få mine “blader” igjen, alt jeg kan håpe på er at jeg får beholde noen enda litt lenger.
Høstferien er godt i gang her på Vestlandet, og jeg nyter hvert sekund. Det er så deilig å ha to av barna hjemme på formiddagen, nå har jeg igjen selskap fra jeg står opp til jeg legger meg. Faktisk så endte kvelden igår med mye latter og fjas. Ikke vet jeg hva som gikk av min datter eller hva de egentlig gjorde på fotball treningen igår. Men når hun kom hjem fra trening så ble hun plutselig spinnvill her. Hun hoppet rundt meg og sang, lagde grimaser tatt ut av en helt annen verden, før hun endte opp på gulvet på alle fire med et sjal foran ansiktet mens hun knurret til meg.
Jeg tenkte et sekund på om den hodeskaden hun fikk for en stund siden hadde gjort mer skade enn vi trodde, de ba oss jo være obs på endring i personlighet, og igår var hun verre enn verst 🤣Hun klagde over tunge bein etter treningen, men det kunne ikke jeg forstå sånn som hun hoppet over gulvet. Det ble ihvertfall liv når hun ba min mann om å massere leggene hennes, det ble en akrobatikk i stua her uten like.
Det gjør så godt med slike dager, kunne fylle huset med latter og glede bringer samhold i familien. Ekstra godt er det å se min mann engasjere seg, han er ikke den enkleste å få med på litt tull og tøys. Nå om dagene går han kun rundt og banner, og det er ene alene på grunn av meg 🤣
For nå er nemlig bursdagsplanleggingen i full gang her, og for en enkel mann fra Finnmark ble nok dette i meste laget. Min venninne sender han daglige meldinger om han har husket å booke lokale, og alt jeg hører er banning hver gang mobilen plinger 🤣Jeg får høre det kan du tro, “hva skal du med en FEST liksom”, “du får klare deg med en muffins hjemme, jeg kan til nød sette nedi et lys”!
Men fyller man 40 så fyller man 40, og jeg kommer mest sannsynlig ikke til å få flere runde dager å feire. Så beklager kjære, men denne gangen må du til pers. Dette skal bli en festkveld uten like, vi skal feire livet og vi skal feire det sammen.
Dagen i dag har vært bedre enn igår, ja ihvertfall humøret. Kroppen derimot er ikke god, mye smerter i både hode og kropp. Men da hjelper det at jeg har noe å se frem til, og tenk, nå er det tre dager til jeg befinner meg på Sotras høyeste fjell. Jeg gleder meg såååå mye.
Ser dere masten i det fjerne? Opp dit skal jeg 😁
For en opplevelse det kommer til å bli! Dette blir en opplevelse for livet. Jeg bare håper at været bedrer seg litt, men jeg tror jeg kommer til å være så giret at jeg ikke kommer til å legge merke til om det regner eller ikke. Da er det verre for de som skal bære,lurer på om de vet hva de begir seg ut på 🤣
Idag var det ingen vei utenom, en liten gutt måtte under saksen. Det er noe av det verste han vet, det er rene psykologi timen her hver gang han må klippe seg, “hva føler du nå Isak”? “Er saksen skummel sier du”?
Men med litt godt i skålen og barnetv på, så gikk det bra til slutt. Han var nå bra stolt når han så seg i speilet etterpå. Jeg er ihvertfall glad for at han endelig er klippet, han har gått rundt her og blåst håret vekk fra øynene i en uke nå. Men klippe seg skulle han ihvertfall IKKE!
Nå sitter jeg her og sjekker værmeldingen hver time mens jeg drømmer meg bort. Men i morgen er det torsdag og da er det bare to dager igjen.
Håper dere har det bra, og nyt kvelden. Det skal nemlig jeg, ja jeg må bare sjekke værmeldingen en gang til først…