Hjemmet uke 43

Categories Blogg

I dag kom den endelig, reportasjen jeg har ventet på.
Jeg har ventet helt siden August, det var da de var her og intervjuet meg.
Så det har vært en lang ventetid, men som ordtaket sier “den som venter på noe godt venter ikke forgjeves”.
I dag sendte jeg assistenten ut tidlig på handletur, jeg måtte sikre meg et eksemplar.

Jeg har tatt vare på alle ukebladene og avisene jeg har vært i, og planen er å lage et album med alle intervjuene jeg har vært med på. Da har mine kjære noe håndfast å se tilbake på, og det er alt som betyr noe for meg.
Jeg er så takknemlig for at media fortsatt tar kontakt, for det er så viktig for meg å belyse denne sykdommen.
ALS er en grusom sykdom, og det verste er at den ikke gir noe håp.

Jeg husker enda den dagen på sykehuset, fortvilelsen over å høre at det ikke fantes noen kur.
Det mørket som kommer over deg når du innser at du skal dø og det er ingenting noen kan gjøre er altoppslukende, og like ille er det for de som står rundt. Jeg husker enda sorgen i øynene på mine kjære når jeg fortalte at jeg hadde fått ALS, men det var redselen deres som traff meg hardest.

Hver dag ser jeg smerten i øynene på mine kjære, og for meg er deres sorg verre enn min egen.
Som mor gjør man alt man kan for å holde barna trygge, og da smerter det ekstra dypt når man vet at du skal påføre dem den største redselen av de alle. Alene måtte jeg fortelle mine barn at jeg skulle dø, fortelle at det var ingenting noen kunne gjøre.

Derfor er jeg så stolt i dag, for vi har klart å skape oss en ny hverdag på tross alt.
Jeg har mye å være takknemlig for, og min største takknemlighet er overfor mine kjære. Hver dag kjemper de seg videre på tross av egen sorg, mine barn har klart å skape sitt eget liv etter mye motgang. Min mann som hver dag setter sitt eget liv på vent for å ta seg av meg, og jeg vet hvor heldig jeg er som har han i livet mitt.

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten familien min, de gir meg styrke og glede når jeg trenger det som mest.
Gleden i øynene på en liten gutt i dag når han så alle bildene i Hjemmet fylte meg med en varme så stor, og selv om han ikke forstår helt hvorfor alle vil komme og intervjue meg så ser jeg hvor mye det betyr for han, og det er nettopp derfor jeg jeg er så takknemlig for at jeg fortsatt får lov til å dele min historie, det er derfor jeg fortsatt kjemper mot tre små bokstaver,…

6 kommentarer

6 thoughts on “Hjemmet uke 43

  1. Nydelig, men vemodig reportasje 💕 Ser det står at epiduralen utløste ALS. Betyr det at du kunne unngått sykdommen om du ikke hadde fått epidural? Også tenker jeg at sånne opplysninger må være viktige i forskningen på sykdommen.

    1. Det blir vel bare spekulasjoner, et spørsmål jeg aldri vil få svar på. Men mine første symptomer kom etter at epiduralen ble gitt, og jeg vet at det er andre som har opplevd det samme.

  2. Flott artikkel om deg og din familie.
    Både vemodig og rørende og du setter ord på hva som er viktig i livet.
    Familie og venner, ikke materielle ting som vi stresser med.
    Masse gode ønsker videre!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *