Hafjell…

Jeg sover forbausende godt for tiden, og det er overraskende til meg og være. Normalt sett pleier jeg å vri meg i smerte hver gang jeg ligger i en hotellseng, kroppen min takler ikke mange forskjellige underlag lenger.
Men jeg tror all galskapen slår meg helt ut, og min første tanke når jeg våknet i dag var hva denne dagen ville bringe.

Vi sov litt for lenge i dag, ja ihvertfall med tanke på hotellfrokosten. Jeg har aldri skjønt hvorfor de stenger ned så tidlig, med sånne syvsovere som oss som gjester burde de holdt åpent til klokken 12 minst.
Likevel kan man ikke få alt her i verden, og gubben hadde tydeligvis tatt sine forbehold for å rekke frokosten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skjønte ingenting når alarmen på mobilen hans ringte midt på natta, ja klokken 06.00 er midt på natta når man har ferie.
Noen gryntelyder og lavmælt banning tydet på at alarmen ikke var planlagt, men med gubben kan du aldri vite. Problemet var bare at vi sovnet igjen, ikke kan vi stole på at en liten gutt vekker oss heller. Han sover nemlig lenger enn oss, så når jeg våknet klokken 09.00 hørte jeg snorkelyder på begge mine sider.

Far og sønn heiv på seg klærne og kom seg ut, jeg derimot droppet hele frokosten for å få meg noen minutter til på øyet.
I dag skulle vi endelig hente storesøster, en liten gutt har telt dager siden vi startet hjemmefra. Så etter gutta boys hadde fortært frokosten var det bare å komme seg avgårde, neste stopp var Sørmarka.

Hun har nemlig fått seg sommerjobb på et hotell der, så foruten om denne uken så skal hun jobbe der resten av ferien. Det ble vill jubel når vi så at hun kom gående, i denne familien trenger du ikke lure på om du er elsket akkurat.
Med henne trygt plassert i bilen kunne vi sette avgårde igjen, nå var det Hafjell som skulle få besøk de neste tre dagene.

Det gikk fort unna på motorveien, ti mil var ingenting på disse veiene.
Men plutselig gaulte min datter i fra baksetet, vi måtte ta et obligatorisk stopp.
Obligatorisk for andre kanskje, for jeg hadde aldri hørt om stedet før.
Bolleland kunne jeg lese av skiltet, og min datter mente jeg ikke var særlig verdensvant som ikke hadde hørt om bollebutikken på Espa før.
Gubben for inn og fylte opp en hel bærepose, og ved den første biten skjønte jeg hvorfor folk stilte seg i kø for å kjøpe boller her.

Nå er vi ankommet Hafjell runde og gode alle mann, men nå skal vi ta en spasertur for å få plass til mer mat.
Men det blir vel ikke før etter klokken 20.00, gubben nekter nemlig å gå ut får før gradestokken nærmer seg 20 tallet. Men nå har vi noen gøyale dager fremfor oss, og jeg er klar for enda flere eventyr….