Som overskriften sier, så hadde jeg egentlig ikke tenkt å legge ut et innlegg nr 2 i dag. Men jeg ombestemte meg. Jeg må jo holde dere opptatt med noe 🤣. Ikke minst holde dere oppdatert.
Min datter suste av gårde på trening litt før halv seks i kveld. Sin aller første kjøretur i ensom majestet. Hun var lettere nervøs og litt småstresset der hun for rundt å lette etter kjørehansker og hjelm. Men mest av alt var hun stolt. Under kan dere se bilde av den nye stolte mopedisten 💜
Jeg satt hjemme med hjertet utenpå kroppen føltes det som. Ventet på en melding som aldri kom. Det var like før jeg ringte treneren for å høre om hun i det hele tatt var dukket opp. Men jeg fant ut at det var å dra strikken litt langt, så jeg valgte å ha litt is i magen.
Lettelsen var derfor stor når jeg litt før kl. Åtte hørte en kjærkommen brummelyd utenfor huset her. Stolt som en høne kom hun inn døren her, “jeg kræsjet ikke mamma”! Nei det får du ikke lov til, kunne jeg konstatere. Jeg kjente meg plutselig ti kilo lettere, første kjøretur var over og det med godt hell.
Nå kunne kvelden min begynne med alle samlet trygt innenfor fire vegger. Nede i kjelleren er det et yrende liv. Min nest eldste har kompiser på besøk, og med det lydnivået så skulle man tro de var tyve stykker og ikke tre. Men det er bare koselig at de heller vil være her enn å reke på byen.
Nå sitter vi gamlingene fremfor TVen og venter på at “The Voice” skal begynne igjen. Med en beroligende knitring fra peisen og en avslappet kropp, nyter jeg kvelden…