Gubben er kommet hjem!

Det er onsdag og det er en kakling rundt mitt hode, skulle nesten tro jeg befant meg på en syklubb full av kvinnfolk, men det er bare gubben som er kommet hjem. Han står over meg og stiller meg tusen spørsmål, her er det bare å legge vekk alt annet, for gubben er kommet hjem!

Noen ganger tror jeg han går inn for det, eller jeg tror ikke, jeg vet. For når han er hjemme og kjeder seg så må det gå utover noen, og som vanlig er det meg som får svi. Pokker så irriterende, jeg er glad i deg kjære men nå kjenner jeg på det. Jeg har så lyst å gi deg et kakk, litt buksevann hadde vært på sin plass nå.Han vet nemlig akkurat hvilke knapper han skal trykke på, og nå er det like før jeg tar fyr.

Men heldigvis er han lett å avlede, jeg vet nemlig også hvilke knapper jeg skal trykke på. Huset flyter, her er ingen assistenter på jobb idag. Vi fikk i det minste matlevering på døra her i ettermiddag, så nå skal vi ihvertfall ikke sulte. Ost har vi ihvertfall nok av, jeg skrev da virkelig bare en?

Ja selv internettet fikk nok idag, det ble kortslutning over hele byen. Ikke så rart kanskje, internett bruken må jo ha økt til det dobbelte nå om dagen. Folk er rasende, sinte meldinger florerer på nettet. Jeg skjønner det ikke, det finnes da andre viktigere ting å rase over enn internettet. Saken igår for eksempel, vi må slutte å være så selvopptatt.

Jeg har nå delt mobilnettet til datamaskinen for en stund, så satser vi på at de løser problemet etterhvert. Imorgen skal jeg ut og det gleder jeg meg til, selv om det bærer rett på sykehuset. Det blir godt å ta seg en kjøretur, få se noe annet enn den ene gaten utenfor huset.

Plutselig sto min datter fremfor meg, og jeg så det på henne at nå var noe på ferde. “Se her mamma” sa hun mens hun holdt opp genseren. Noen små prikker kom til syne og jeg skjønte det med en gang, nå har vi fått vannkopper også i hus! Jeg trodde egentlig hun hadde hatt det, så når hun dro på besøk til faren sin og lillebroren der hadde vannkopper, så tenkte jeg ikke så mye over det. Nå bare håper jeg at jeg har hatt det, nå syns jeg faktisk det er nok.

Isak er nok den som synes denne nye tilværelsen er ekstra tung, spesielt når mormoren kom og leverte varer på døra her og han kunne ikke gå ut og hilse på. Det er fryktelig vanskelig å forklare en fire år gammel gutt at han ikke kan besøke besteforeldrene, men han finner seg nå i det foreløpig.

Vi har lekt doktor og pasient, eller egentlig tror jeg han var blitt sykepleier utsendt fra hjemmesykepleien, for han mente at nå var det medisintid. Det verste er at han vet akkurat hva han skal gjøre, han løper i skapet og henter sprøyte og åpner PEGen forsiktig.

Så nå har jeg fått ekstra vann, han er bare utrolig den gutten. Han lærer ihvertfall fort, følger nøye med på hva hjemmesykepleien gjør hver gang de er her. Så her er det ingen fare, det er bare å slappe av, jeg har jo fått min egen lille doktor i hus….