Grip dagen…

Jeg prøver hver dag, hente nytt mot slik at jeg klarer en ny dag.

Noen dager er tunge, kreftene forsvinner innimellom.

Det er da jeg må lete etter det,

lete etter små lysglimt som gir meg kreftene tilbake.

 

Livet mitt er blitt snudd opp ned,

og for hver dag som går mister jeg meg selv stadig mer.

Den kroppen som engang bar livet på lette armer er forsvunnet,

nå er den samme kroppen sliten og ubrukelig.

 

Sorgen over meg selv er stor og tung å bære,

og den er like stor for alle mine kjære.

Min mann har mistet sin energiske kone,

og mine barn har mistet sin “altordnerseg” eneste mamma.

 

Men jeg er her fortsatt, og jeg prøver å være tilstede hver eneste dag.

Hvert lille gode øyeblikk sluker jeg,

bevarer det i mitt dype sinn og plukker det frem når mørket kommer.

Jeg prøver å gripe hver eneste dag.

 

Hver eneste dag blir livet litt kortere,

og det gjelder for oss alle.

Men mine odds er dårligere,

terningen har kastet sitt siste kast.

 

Mitt liv blir ikke så langt,

ihvertfall ikke så langt som jeg hadde sett for meg og håpet på.

Derfor måtte jeg ta et valg,

leve i mørket eller la livets gleder vise vei.

 

For meg var det et enkelt valg,

livet var verdt å kjempe for.

Med en familie så sterk og en kjærlighet så stor,

så gir det meg nye krefter hver dag.

 

Det vil alltid komme dager der mørket tar over,

håpløsheten er både dyster og mørk.

Men livet er ikke over før det er over,

og gledene dukker stadig opp igjen.

 

Jeg sitter her med en ubrukelig sliten kropp,

og man skulle tro at livet egentlig var over.

Men det har jeg fått erfart at det ikke er,

jeg beviser det for meg selv hver eneste dag…