Fortidens sår…

Categories Blogg

Hver kveld ligger jeg alene i et mørkt rom og tenker på dagens mange begivenheter, og hver kveld innser jeg at det har vært mange av de. Uansett hvor rolig dagen har vært så har begivenhetene alltid dukket opp, små ting som jeg før ikke la merke til. Livet med tre små bokstaver har lært meg mye, og det viktigste jeg har lært er at jeg ikke kan ta noe for gitt.

Fortiden hjemsøker meg hver kveld, når mørket senker seg i et lite rom vender lengselen tilbake.
Alt var så mye enklere før, med en frisk kropp kunne jeg leve livet slik jeg ville.
Friheten forsvant når tre små bokstaver slo ned, og den friheten lengter jeg etter hver dag.
I et lite mørkt rom blir jeg liggende, fanget i min egen kropp. Det er da jeg kjenner hvor sliten jeg er, fortidens sår har igjen åpnet seg.

Noen sår gror aldri, en tynn skorpe dekker over en lengsel så stor. En tynn skorpe som stadig sprekker opp, små sår som aldri slutter å blø. Slik er livet mitt blitt, jeg kan glemme min store sorg i små øyeblikk, men når mørket legger seg i et lite rom vender den tilbake. Stillheten bringer med seg min innerste lengsel, og den treffer meg like hardt hver eneste kveld.

Men i går kveld kom mørket med takknemlighet, og stillheten kom med en varme.
Fortiden betydde plutselig ikke så mye lenger, igjen ble livet her og nå det viktigste.
Min lille fremtid ligger i hendene på tre små bokstaver, hvor lang den vil bli er det ingen som vet.
Tre måneder av gangen er alt jeg har, og i går fikk jeg tre måneder til.

I syv år har jeg kjempet en umulig kamp, en kamp jeg aldri kan vinne.
Men hver tredje måned føler jeg meg som en vinner, hver gang prøvene viser at jeg er stabil føler jeg at jeg har vunnet mot tre små bokstaver. En liten kamp i seg selv, men en stor seier for meg.
Lettelsen var stor i går når jeg trillet ut av sykehuset, men takknemligheten var større.

Jeg vet det vil komme en dag der sykdommen skyter fart igjen, alt jeg kan håpe på er at jeg får være stabil så lenge som mulig. I dag våknet jeg opp sliten men lykkelig, det er fredag og jeg kan se fram til nok en helg sammen med mine kjære. At livet er kort føler jeg på hver eneste dag, men så lenge jeg kan leve godt i nuet så har jeg det bra…

 

3 kommentarer

3 thoughts on “Fortidens sår…

  1. I forbindelse med rosa sløyfe løpet leste jeg om en ung kvinne som i likhet med deg tok 3 mnd .av gangen. Hun var uhelbredelig syk men som deg fant hun masse å være glad for. Kanskje man får en egen evne til å finne det positive når man blir alvorlig syk.Jeg beundrer dere virkelig. Jeg ønsker deg en riktig god helg med din fine familie 💖💕

  2. Det er det vi alle har, nåtida, men til forskjell fra deg slipper vi å tenke på det. Det er veldig lærerikt alt du skriver, du forteller fra en verden de fleste av oss, heldigvis, slipper. Jeg er glad for å høre om stabiliteten enda tre måneder, veldig glad for at du deler fra ditt liv. For du har en så viktig rolle, å lære oss andre. <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *