Fortiden har innhentet meg

Jeg har følt på det en stund, de siste ukene har vært fulle av minner.

Det er akkurat som om tiden har innhentet meg, en svunnen tid har vendt tilbake.

Energien fra fortiden sprudler inni meg, en energi jeg ikke har hatt på lenge.

Jeg tar meg i å gjøre ting jeg ikke har gjort på lenge, jeg lever mer enn før.

På en måte føler jeg at et nytt liv har begynt, et nytt liv med mange nye opplevelser.

Nye og gamle minner går hånd i hånd, og de flommer over meg som aldri før.

Gledene er store og mange, de fyller opp mitt dype sinn.

En flodbølge av varme strømmer over meg, og jeg tar imot med åpne hender.

Frihetsfølelsen er tilbake selv om utfordringene er store,

mulighetene ligger der selv om kroppen ikke vil.

Stadig vekk finner vi løsninger,

nye løsninger som gjør livet verdt å leve.

Vi er nå på samme sted min kjære og jeg, ventetiden er over.

Ingenting betyr noe så lenge vi har hverandre,

jeg kaster ballen og han tar imot.

Han er Kaptein og jeg er 2 pilot.

Her og nå er alt som er viktigst, men vi vet at farer lurer bak neste sving.

Håpet for fremtiden er kanskje lite, men livsgleden er likevel stor.

Han er nå kommet dit jeg har vært lenge,

vi lever i nuet begge to.

Mange farvel har vi måtte ta , og flere venter.

Tårene har vært mange og sorgen stor,

men vi har kjempet side om side.

På mange måter føler jeg vi har vunnet selv om tapet blir stort til slutt.

Så på mange måter føler jeg at jeg er tilbake,

jeg er kommet tilbake sterkere enn før.

Min indre flamme brenner,

en flamme som bringer med seg nytt lys…