Ja da var det et faktum, det siste halmstrået forsvant som dugg for solen, gleden forsvant opp i røyk, så nå sitter vi her og lurer på når vi får neste mulighet. Det er jo ingen krise, før eller siden blir nok huset malt uansett, men litt irriterende må jeg innrømme at det er.
For male mesterne våre er rammet av flystreik, en flystreik jeg har ingen sympati for dessverre. Jeg skjønner hva de kjemper for, men for meg er dette bare nok et eksempel på “mye vil ha mer”. Det er så mange andre og større forskjeller i dette landet, at denne saken fordufter ut i intet som flystripen på himmelen.
Det jeg også reagerer på, er hvordan de andre flyselskapene utnytter streiken til det fulle. For er du så “heldig” å få ombooket reisen til et annet flyselskap, så tar de seg jammen betalt for det. Det gir meg en dårlig bismak i munnen.
Men streik eller ikke, vi har ihvertfall fått kost oss ute en stund. Det er visst på tide å få kjøpt veslegutten en sykkel. I dag fikk han låne sykkel av naboen, noe som virkelig var stor stas. Ned og opp, frem og tilbake, ikke så rart kanskje at han nå ligger å snorker på sofaen. Så det er ingen vei utenom, mor må på handletur.
Uansett er det fint å se hvor stolte de blir når de mestrer nye ting. Som mor, gjør jeg det jeg er best til, nemlig å skryte. Jo mer jeg skryter, desto mer vokser han. Jeg kan ikke få sagt det nok, skryt er alfa omega. De trenger mye av det, det er nå alt skal læres og det er nok av fallgruver der ute. Så derfor skryter jeg, skryter opp og ned i mente, og han stråler om kapp tilbake.
Nå er det ikke mange dagene igjen til vi setter nesen mot hovedstaden. Jeg kjenner det på heeeeele kroppen. Den dirrer av spenning og gjett om jeg er nervøs. Men gubben, nei han tar alt med knusende ro, roligheten selv. Jeg skulle ønske det var meg, men det er nå enda bra at en av oss klarer å beholde roen.
Spennende blir det ihvertfall, men jeg skal være glad når det hele er overstått. Og om det hele går bra, ja da bestiller jeg champagne frokost på Karl Johan etter sending.
En søndagshilsen fra et nervøst vrak….
