Klokken ble nærmere 17 når jeg kom meg opp igår , men da tok jeg et oppgjør med meg selv.
Nå var det pokker meg nok , jeg måtte prøve å komme meg på beina.
Ikke hadde jeg spist heller på to dager , matlysten forsvant den dagen jeg kastet opp.
Men selv med kroppen full av angst så klarer jeg å tenke , litt fornuft er det nå og hente enda.
For selv om jeg er dårlig så vet jeg , kroppen trenger næring og væske for å komme seg.
Derfor begynte jeg forsiktig , og for første gang på 9 måneder ble sondematen funnet frem igjen.
Noe positivt er det å ha PEG , den kommer ihvertfall til nytte når man føler seg elendig.
Etter to timer var en pose gått inn , og kroppen føltes bedre.
Etterhvert fikk jeg stablet meg på beina , godstolen ble neste stoppested.
Det var i grevens tid , for like etter kom en liten gutt løpende inn døra.
Jeg vil jo så gjerne prøve , prøve å vise en liten gutt at mamma har det bra.
Men på innsiden er det kaos , og det er det ingen som kan gjøre noe med.
Nabobarna kom også løpende etterhvert , og igjen ble huset fylt med liv og latter.
Men jeg følte meg bare enda verre , angsten rev og slet i meg der jeg satt.
Jeg har aldri følt meg mer ensom , selv med huset fullt av folk så følte jeg meg alene.
Alene om alle problemene , alene i sykdommen.
Litt før kl 19 ble det igjen ro i huset , Askeladden ble satt på inne hos mor.
Men jeg følte ingen ro , inni meg pågikk det en krig som jeg så ingen ende på.
Plutselig kom det et skrik som ga meg frysninger på kroppen , hjertet mitt reagerte med en gang.
Min datter holdt en liten gutt i et fast grep , og jeg tror panikken grep far et lite øyeblikk der.
Angsten min forsvant momentant , morsinnstinktet tok over.
En liten flått hadde festet seg på halsen til en liten gutt , og nå skrek han ut sin redsel så stor.
Den eneste som beholdt roen var meg , her måtte en liten gutt roes ned.
Etter noe som virket som en evighet fikk vi fjernet den , og en is etterpå hjelper alltid på.
22.30 måtte jeg krype til korset , utslitt og kvalm gikk jeg til sengs.
Men jeg fikk ihvertfall bevist noe for meg selv , jeg har ikke gitt opp enda.
Nå har jeg nettopp kommet meg opp til en ny dag , og jeg håper denne dagen blir enda litt bedre.
Sakte men sikkert bygger jeg meg opp igjen , av og til gjør små skritt underverker…
Å så godt å lese! Flott du fikk i deg næring. Du vet, uten mat og drikke duger helten ikke!
Å du har nok ikke gitt opp nei.
Tror ikke helt på at du blir å gjøre det heller…..
Men du har tøffe tak å må gå lov å være nede innimellom.
Men du har en egen evne til å klatre opp igjen ser jeg.
Klem💜
Noen ganger har jeg sett og opplevd at angsten kan komme når det av ulike grunner blir totalt «overload» på kropp å sjel. Å så er det brutalt nok angstens vesen at den forsterkes av at vi prøver å skyve den bort. Jeg har så stor respekt for måten du takler sykdommen og livet. Med din klokhet, og gjerne med hjelp av en annen, finner du nok en måte å temme angsten. Håper helga kan gi noen øyeblikk av fred å ro! M
Du har helt rett Margrethe , det har vært fryktelig mye i det siste 💜
Godt å lese det går litt bedre nå og ønsker deg en god lørdag hvor du kan samle minner ❤️
Det ble en god lørdag Eva , selv om formen nå er dårlig så var det verdt det. Tusen takk for fine ord den siste tiden 💜
Hei Var og så. etter deg i formiddag😥😥
Nå ny mld fra deg GLAD😁😁
KLART du må ha vann og næringsrik mat. VIKTIG!!!!!
Så.nå håper jeg at det går bedre og bedre…GOE Klem.. 💕💕
Gode deg , tusen takk for alle gode ord , det betyr så uendelig mye 💜
Så bra å se at her tar mor tak når panikken tar de andre!
Og næring; herlig du må få i dæ mat! Godt at det no snur, og at angsten skal ut, når styrken og næringa kommer inn❤️
Tusen takk gode deg , nå håper jeg virkelig det snur snart 💜💓
Så godt å lese at du har fått i deg litt næring, og at morsinstinktet slår inn når det gjelder 💕vi heier på deg 👏
Tusen takk kjære Trude 💜
❤️