Er det noen der ute?

Categories Blogg

Nok en dag er over , mørket har for lengst lagt seg over by og land.

Klokken er passert 23.00 , og jeg ligger igjen alene i et mørkt lite rom.

Vinduet står på gløtt , og en beroligende lyd fra bekken mellom trærne kan høres.

Huset har slått seg til ro , latteren har stilnet for lengst.

 

En liten gutt gikk motvillig med på å ligge oppe inatt , mamma trengte hvile.

Hvile og stillhet , det trenger mor nå.

Det er samme prosedyre hver kveld , tre setninger må sies før en liten gutt slår seg til ro.

Tre setninger som jeg lengter etter å høre hver kveld , tre setninger som gjør dagen komplett.

 

“Takk for idag , glad i deg mamma , sov godt”

Små ord fra en liten barnemunn , små ord som betyr så mye.

Jeg ligger her og tenker hvor heldig jeg er , heldig som har han.

Likevel føler jeg på det , jeg føler på en urettferdighet så stor.

 

Det er fem år siden jeg sto på trappa og strøk over en kulemage , endelig smilte livet.

Lite ante jeg at jeg skulle gå inn på fødestuen frisk , og komme ut igjen dødssyk.

Hvem hadde trodd at et nytt liv skulle føre med seg en langsom død , en mamma skulle aldri bli den samme igjen.

To foreldre ble fratatt den største gaven , lykke ble til mareritt.

 

Jeg ligger her i et mørkt rom og tenker , tenker tilbake på livet som var.

Den samme kveldsbønnen blir bedt ikveld og , en stille bønn bare jeg kan høre.

En bønn om livet , en bønn om å få leve , bare litt til.

Det kommer aldri noe svar , jeg aner ikke om det er noen der ute.

 

Men jeg ber likevel hver kveld , for det er alt jeg har.

Alt jeg har er håpet , håpet på at noen hører min bønn.

Men jeg vet at min stemme er bare en av mange , vi er mange som ligger i et mørkt lite rom ikveld.

Vi er mange som kjemper , kjemper for å oppleve en ny morgendag….

10 kommentarer

10 thoughts on “Er det noen der ute?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *