Ja da var vi hjemme igjen, endelig. Turen gikk greit den, helt til vi kom til Voss. Der var det bom stopp. Endeløs bilkø, milevis fremover, det var bare å smøre seg med tålmodighet.Så istedenfor 1,5 timer som det normalt tar fra Voss og hjem, brukte vi tre timer, altså det dobbelte. 
Rettigheter: tegninger.no
Men vi kom oss nå endelig hjem, tom i magen og lettere ør i hodet. Vi hadde egentlig planer om å spise middag underveis, men når vi havnet i en endeløs bilkø ga vi oss på det. Vi får heller bestille en pizza til kvelds.
Som tradisjonen tro har min mann bursdag i påsken, nærmere bestemt i dag. De siste årene har han tilbrakt bursdagen sin på reisefot, enten i en bil eller på en flyplass . Men han klager aldri, og vi får heller prøve å feire litt til uken. Så idag dedikerer jeg dette innlegget til han, min kjære, han som alltid stiller opp, selv på dagene han har mest lyst til å gi opp. Jeg elsker deg.
Vi har hatt noen flotte dager på Gol, og tiden har bare flydd avgårde. Spesielt koselig var det at vi var så mange samlet, det er ikke akkurat hver dag vi får det til. Så denne påsken lever jeg lenge på, det er jo bare en liten uke hjemme, så er det tur igjen. Jeg trenger en uke på å hente meg inn igjen, for jeg merker på hele kroppen at jeg har tatt meg ut disse dagene. Men Gud hvor godt det gjør for kropp og sjel.
Heldigvis har vi ennå en fridag igjen, og den skal nytes til det fulle. Vi kom hjem i kveld til overskyet vær men hele 17 grader, sommertemperaturer har visstnok begynt å melde sin ankomst, for i morgen er det meldt 20 grader. Så her er det bare å lete frem sommerklærne.
Nå venter jeg på at min datter og eldste sønn skal komme hjem fra påskeferie, de har hatt egne planer, så nå gleder mor seg til å få de hjem. Så nå halvveis ligger jeg i stolen min, sliten men lykkelig, og venter på å få servert pizza. Fortsatt god påske, for den er ikke over riktig enda….