Endelig Torsdag…

Endelig er det torsdag! Nye episoder er på plass. Hver uke må jeg nemlig vente, vente på at nye episoder blir sluppet ut. 71 grader nord, Hamilton, Heksejakt, torsdagen er blitt et høydepunkt i uken når det gjelder disse seriene. Åååå hvorfor kan de ikke bare legge ut alle episodene med en gang? Vi er da voksne mennesker som kan bestemme selv hvor mye vi vil se.

Jeg har nesten ikke tid til å skrive til dere for jeg har så mye jeg skal se, det blir ikke mye kontakt å få med meg ikveld. Idag har det vært en rolig da, men jeg våknet til et praktfullt syn. Sola skinte blant lette hvite skyer, og på marka hadde det lagt seg et hvitt teppe. Det er ikke ofte vi har slike dager her i Bergen, så her er det bare å nyte mens man kan.

Men plutselig la vi merke til noe annet, noe merkverdig dukket opp på himmelen. Jeg vet ikke om det er et tegn av noe slag, men jeg og assistenten sperret opp øynene. Heldigvis var hun snarrådig nok til å ta bilde, ser dere det vi ser?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har aldri sett noe sånt før, det var veldig spesielt. Men at det var en fantastisk opplevelse det er det ingen tvil om, noen ganger begynner man bare å lure. Dette var så tydelig at jeg nesten trodde det lå en mening bak, men hva det kan være har jeg ingen anelse om.

Jeg tror gubben må ha opptenningskurs i peisen med assistentene, de er flinke til mye men her skorter det litt. Det klør i fingrene mine, jeg vil gjøre det selv. Jeg lengter tilbake til den tiden da jeg satt på kne fremfor peisen og lempet vedkubbene inn.

Ja og når jeg hadde fått fyr gikk jeg på trappa og tok meg en god røyk. Ja for det vet kanskje ikke mange av dere, jeg var en livsnyter som røykte. Faktisk så har jeg røykt frem til jeg ble innlagt før jul, men da var det stopp.

Tre uker på sykehuset fikk meg over den verste kneika, men da var jeg så dårlig at jeg ikke klarte likevel. Jeg hadde ikke noe tro på at jeg skulle klare å holde meg, men jeg skulle nå gjøre et forsøk.  Nå sitter jeg her noen måneder etter og fremdeles har jeg ikke smakt en eneste røyk. Gubben og assistentene er nok enda mer glad, det var jo de som måtte gi meg.

Men det har ikke vært enkelt kan du tro, jeg kjenner det fortsatt. Suget er der daglig, og hadde jeg kunne gå for egen maskin, ja da hadde jeg sprukket for lengst. Jeg kan ikke love å holde meg, det tør jeg rett og slett ikke, men enn så lenge går det bra.

Plutselig ringer gubben, det er alltid fare på ferde når han ringer i arbeidstiden. Det var mye å gjøre på jobb, vi måtte hente Isak! Jeg vet ikke hva han tror, det er ikke akkurat sånn at jeg kan spasere ut døren heller. Jeg kunne selvfølgelig ha sendt assistenten alene, men hun er enda litt for ny til at jeg vil sende henne alene.

“Finn klæne mine”

“Kjør frem rullestolen”

“Snu bilen”

Så var det på med genser, skjerf og lue, få meg over i rullestolen og håpe på det beste. “Trykk her og trykk der” utbrøt jeg mens jeg fortsatt var en smule irritert på gubben. Det er ikke bare å kjøre inn i bilen kan du tro, det er en knapp for hver funksjon, hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det vanskelig.

Men vi kom oss til barnehagen, og når jeg kom frem var all frustrasjon glemt. For der kom en liten gutt løpende mot oss, såååå glad for at mamma kom. ” JAAAA , mamma ” ropte han mens han løp mot meg. En bedre velkomst finnes ikke.

Omvisning fikk jeg også, de har nemlig laget en fantastisk utstilling om havet, en tunell full av havets vesener. Han var så stolt der han viste meg alle fiskene de hadde laget, terapi for mammahjerte var det. Veldig hyggelig at den ansatte på avdelingen tok seg så god tid sammen med oss og viste meg rundt, det satte jeg veldig pris på.

Snapchat er gøy

“Takk mamma, takk for at du hentet meg”

All frustrasjon forsvant som dugg for solen, den gleden vi fikk sammen idag er verdt mer enn alt. Så nå sitter jeg her lykkelig og tilfreds, jeg har fått vært litt mamma idag også….