Da var dagen her , den dagen jeg har gruet meg til i ukesvis. Her i huset er det ingenting som heter og handle litt etter litt , det er faktisk umulig og kjøpe inn noe spiselig før i siste liten. Ja for uansett hvor mye jeg prøver å gjemme unna så er det noen som finner det til slutt , jeg har nemlig fire sporhunder som finner det meste. Så som du sikkert skjønner så var det den dagen i dag , det var tid for den store julehandelen.
Jeg var ikke høy i hatten når jeg la meg igår , faktisk avsluttet jeg dagen med en aldri så liten skjennepreken. Denne gangen var det ikke en liten gutt som fikk seg noen velvalgte ord , denne gangen var det gubben som fikk høre det. Faktisk så truet jeg med å boikotte julehandelen , ja i vertfall hvis den kom til å ende som de tidligere årene. Fortsatt har jeg mareritt om fjorårets julehandel , at vi ikke ble bortvist på livsstid er utenfor min forstand.
Alt jeg minnes fra et kjøpesenter er julepynt som blir revet ned , tær som blir overkjørt av en 200 kilos rullestol , gubbens høylytte banning , og en skjærende lyd fra en barnemunn fra start til slutt. Jeg orket ikke tanken på enda en kaotisk julehandel , og derfor følte jeg det var på tide med en litt føre var oppstramming. En ting var vi i det minste enige om , vi måtte ha hjelp med oss.
Egentlig var planen å ta med assistenten på handlerunde , men sent igår ble vi tvunget til å finne en annen løsning. Igjen var det sykdom , og igjen hadde vi ingen som kunne steppe inn. Ingen overraskelse der , hvert år når julen nærmer seg så blir det alltid mye fravær. Ja nå har det egentlig vært mye over det jevne , men det er påfallende mye mer når julen nærmer seg.
Så da måtte vi finne en annen løsning , og det i slike øyeblikk det kommer godt med å ha mange barn. Det er alltid en som kan , egentlig spiller det ingen rolle om de kan eller ikke , noen må bare finne seg i og være med. Dette året ble det nest eldste sønn som ble den utvalgte , det verste var at han sa ja med en gang vi spurte. Det er noen år siden han har vært med på noen julehandel , jeg tror neppe han hadde svart så fort ja om han visste hvordan det pleide å gå.
Vi skjønte fort at vi nå var i ferd med å bevege oss inn i løvens hule , vi hadde nettopp parkert utenfor kjøpesenteret når de opplyste på radioen at det var antydning til kaos på alle byens kjøpesentre. “Ja og det er før vi er kommet inn” var alt jeg klarte å tenke , men til gjengjeld var gubben mystisk stille. Faktisk hadde det ikke kommet en eneste glose på turen hjemmefra , og det var oppsiktsvekkende bare det. Det var ikke før jeg studerte han nærmere at jeg skjønte hva som foregikk , den anspente kjeven som gikk frem og tilbake var et synlig bevis på at han jobbet hardt med seg selv. Vi hadde to butikker vi måtte innom , leke butikken var første stopp.
For en tid tilbake fikk en liten gutt penger tilsendt i posten , og de ville han bruke idag. Han skulle nemlig kjøpe julegave til seg selv , og en drage sto øverst på ønskelisten. Vi valgte å ta leke butikken først av praktiske erfaringer , vi hadde større sjanse for å unngå en skrikende gutt dersom han hadde noe å holde på med. Nå gjensto det verste , og jo nærmere vi kom matvarebutikken jo fortere jobbet kjeven til gubben. Det var et øyeblikk der hvor jeg var redd for at den skulle gå ut av ledd , og plutselig angret jeg meg litt over en skjennepreken.
Vi for rundt i en matvarebutikk som piskede skinn , alt jeg så til gubben var svettedråpene som røpte hvor han var på vei. En liten gutt hadde som vanlig tatt plass på rullestolen min , og der satt han faktisk gjennom hele handlerunden. Han var strålende fornøyd med det han hadde fått , og det var ikke antydning til noe mas der vi beveget oss gjennom et hav av folkemengder. Jeg pustet lettet ut når jeg så kassen i det fjerne , jeg kunne nesten ikke tro at det var mulig å komme seg gjennom en julehandel uten en eneste glose eller spetakkel , om ikke det er et julemirakel så vet ikke jeg.
Men når det var tid for å betale to fullstappede handlevogner så klarte ikke gubben og holde seg lenger , lavmælt banning ble beviset på at vi hadde sprengt alle års julebudsjett. Nå sitter jeg her og hører på en høylytt banning fra kjøkkenet , for nå må matvarene stables på plass av en svett gubbe. Så nå skal jeg holde godt kjeft resten av kvelden , mens jeg lar gubben frese fra seg på et lite kjøkken…
Vi gjorde også den store julehandelen i dag, og jeg hadde gruet meg i flere dager til det. Jeg liker rett og slett ikke å måtte gjøre disse storhandlene. Det gikk faktisk bra i år også, og budsjettet……. Det snakker vi ikke om😀
For første gang på mange år så gikk det faktisk bra her også , jeg tror jeg må begynne med en alvorsprat hvert år. Men når jeg hørte summen så ble jeg kvalm , familien skal jaggu få spise opp hver en krone🎄
👌
Jeg synes du kjefter altfor mye på mannen din, og det er nesten aldri et innlegg uten negativ omtale av ham. Han virker jo så snill, og det er sikkert ikke alltid lett å være ham.