En tur i nærområdet

Jeg elsker sene kvelder , bare sløve fremfor TVen sammen med mine kjære. Her i huset må vi utnytte nattetimene for å få litt ro , og nettopp ro trenger vi alle mann. Ja alle bortsett fra en liten gutt , det er først når han tar kveld at roen senker seg i et lite hus. Men sene kvelder fører også til lite søvn , og det merket jeg idag når jeg våknet. Jeg kunne sikkert ha ligget til langt på dag , men akkurat det er umulig i dette huset. Dessuten trenger vi å slite ut en liten gutt , derfor ble en plan lagt igår kveld. Dagen i dag skulle tilbringes ute , min datter pakket sekken klar.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Gubben hadde sin egen sekk og pakke , for nå måtte dronen være med på tur. Som dere ser av bildet og videon så gikk turen til det lokale idrettsanlegget , der er det masse plass til å boltre seg på. Været har også spilt på lag i dag , så her var det bare å kle på seg og komme seg ut. Jeg fikk endelig mulighet til å prøve den nye jakken jeg fikk til jul , ja og de nye skoene som jeg bestilte for en stund siden. Nå har jeg ingen unnskyldning lenger , for nå har jeg alt jeg trenger. Jeg trodde i vertfall det når jeg kjørte ut døren , men det tok ikke lang tid før jeg kjente at noe manglet. Hendene ble kalde på et blunk , og jeg skjønte fort at nok en investering må til. Jeg må få kjøpt meg noen saueskinnsvotter , det er vel det eneste som kan hjelpe på. De batterivottene mine varer ikke lenge nok , så noe må jeg finne på.

Vi fikk noen fine timer ute , og det beste av alt var at jeg klarte å holde meg varm på kroppen bortsett fra hendene da. En liten gutt har virkelig fått frest i fra seg , og som alltid ble mor også inkludert. “Ta ballen fra meg mamma , ikke bare stå der.” Så nei det ble ingen hviletur , idag skulle alle røre på seg. Gubben var heller ikke noe unntak , han ble plassert i mål. Og som vanlig var han stor i kjeften , bedre keeper hadde ikke verden sett maken til.

Jeg tror jeg kan telle på en hånd de ballene han klarte å ta , min datter sparket ballen i mål før gubben rakk å reagere. Fallhøyden er stor for rappkjeftede mannfolk , ikke at det gjør gubben noe mindre svær i kjeften av den grunn. Jeg er så glad for at vi kom oss ut idag , og vi har kost oss alle sammen. Men det aller beste med å være ute er å komme inn igjen , kjenne hvordan varmen kryper sakte under huden på deg. Akkurat det kjenner jeg på nå , og i dette lille øyeblikket kunne jeg ikke hatt det bedre. Rester etter ribben ble middagen i dag , og det smakte ekstra godt etter en luftetur. Nå sitter jeg bare her og nyter tilværelsen , og det håper jeg dere gjør også….