Gubben sin alarm kimet 06.15 i morges, vi hadde nemlig planer om å være i frokostsalen når de åpnet klokken 07.00. Ja ikke jeg da, jeg klarer ikke tanken på mat så tidlig på morgenen. Dessuten er ikke magen blitt noe bedre, sånn går det når man slurver med sondematen.
Det er nemlig ikke så enkelt når vi er på tur, alt må times ned til den minste detalj.
Jeg orker nemlig ikke sitte på tanking i bilen, for da ender det bare med at jeg må på toalettet under kjøringen.
Det er nemlig ikke så enkelt når man sitter i rullestol, du vet aldri hvordan toalettene er på de lokale bensinstasjonene langs veien.
Derfor spiser jeg og drikker litt på vanlig vis, og tar heller vann og sondemat når vi kommer frem.
Men denne gangen har det skjedd så mye til enhver tid, dessuten har vi ikke hatt et fast holdested. Det har medført til litt mer slurving enn ellers, og med en gang jeg går uten sondemat noen dager så reagerer magen når jeg begynner på den igjen.
Nettopp det skjedde i går, i det sondematen var ferdig så kjente jeg hvordan magen protesterte.
Det er mye som skal stemme når vi drar på tur, og vi er like spent hver gang vi bestiller hotellrom.
Etter mange år med erfaring så har vi faktisk gitt opp og bestille handikaprom, for det virker som om hotellene bare kan skru opp noen støttehåndtak for å kunne kalle seg handikapvennlig.
Glatte fliser på baderomsgulvet har tydeligvis ingenting og si, ei heller størrelsen på rommet.
Gudene vet hvor mange ganger gubben har såvidt åpnet døren til hotellrommet bare for å smelle døren igjen like etterpå, rommene er så små at rullestolen knapt går innforbi døra.
Jeg kan telle på en hånd de gangene vi er blitt gledelig overrasket, derfor bestiller vi nå kun superier rom.
Verre er det for de som er avhengig av heis og andre hjelpemidler, noen ganger føles det ut som at vi med handikap ikke er tenkt på i det hele tatt.
Jeg vet faktisk ikke om jeg orker å reise når jeg blir dårligere, jeg vet ikke om det vil være verdt det.
Derfor må jeg bare nyte det mens jeg kan, for jeg vet at det er bare et tidsspørsmål før det ikke går lenger….
Vi bestilte hotellrom mens jeg var avhengig av rullator. Jeg tenkte ikke på at et hotell i 2021 ikke skulle være universelt utformet. At jeg skulle kunne ta meg frem med rullator.
Så leste vi på Trippadviser en anmeldelse av stedet hvor en gjest nevnte at det hadde virket litt vanskelig å få bagasjen opp på rommet da det ikke var heis.
Et hotell uten heis? Vi ringte og sjekket. Jo det stemte. Så da måtte vi finne nytt hotell. Merkelig slikt ikke står på hjemmesiden.
Ja det forundrer meg ikke, vi har lært på den harde måten at det alltid lønner seg å ringe og bestille.
Av og til, når eg har lest dine innlegg, så blir eg sittande lenge å bare glana ut i luftå … Man sitte igjen med ein melankolsk klang i hovudet … Ein sterk følelse av munter bedrøvelighet …
…
Du beskriver så sterkt din egen livsglede, og teksten e gjennomsyret av godt humør, men så gir du oss lesere små hint om ka som ligger, i horisontens tåkete slør …
…
Eg blir kjempeglad av å lese dine innlegg, men allikevel fylles tårekanalene opp …
…
Du e et nydelig menneske, du … Takk …
Åååå tusen takk kjære deg, nå var det jeg som ble rørt 💖Så mange fine ord, og måten du beskriver det på traff meg midt i hjerterota💜Dette er noe av det fineste jeg har lest, jeg bøyer meg i ydmykhet💖