Jeg ble så glad når jeg så at solen skinte idag , ja allerede i natt merket jeg at temperaturen hadde steget betraktelig. Endelig kunne jeg bruke den , en nyinnkjøpt kjole hang uprøvd i skapet og ventet på meg. Nå skulle de nybarberte leggene mine endelig få litt sol på seg , og det var på høy tid for å si det sånn. Jeg var nesten redd for å kjøre ut på verandaen , kunne jo risikere at de kritthvite leggene mine skremte bort solen.
Men jeg tok sjansen likevel , lysten på varme solstråler var stor. Rullestolen ble lent bakover , endelig skulle jeg bare nyte en stille stund for meg selv. Jeg lukket øynene og gjorde meg klar for litt solspa , men i det jeg lukket øynene dukket en svart skikkelse opp ved min side. Plutselig ble det fullt liv ute på en veranda , en stille stund ble forvandlet til et komplett kaos. For en kråke hadde satt seg på rekkverket , rett over jordbærene mine!
Det var nesten så jeg kunne se hvordan den siklet over de umodne jordbærene mine , her var det bare en ting jeg kunne gjøre. Et skrik kunne høres i en stille gate i dag , og like etterpå kom min assistent løpende ut på verandaen. Heseblesende sto hun i døråpningen med store øyne , de verste tankene for gjennom hodet hennes. Jeg derimot kjørte som en villmann rundt på plattingen , alt for å skremme en kråke bort.
“Kjør på Plantasjen NÅ!” ropte jeg mens rullestolen for rundt i ring , “vi må ha fuglenetting!”
Assistenten hoppet i bilen og kjørte som en rallyfører bortover veien , her sto det nesten om liv. Store grønne bær ble voktet som gull til hun kom tilbake , aldri har rullestolen vært mer i bevegelse enn idag. Det var et øyeblikk der hvor jeg var redd for at treplankene skulle ta fyr under meg , en seim av svilukt var resultatet av all kjøringen. Når assistenten endelig var tilbake var jeg helt ferdig , svimmel og kvalm viste jeg knapt hvor jeg var.
Men det viktigste var at jordbærene var reddet , det ble ingen herremåltid på kråka i dag. Ja slik har formiddagen min vært , det ble ingen stille stund på meg i dag. Vi fikk lagt over nettingen midlertidig til gubben kom hjem , han fikk i oppgave å lage til noe permanent. En ting er ihvertfall sikkert , til neste år skal jeg ha meg drivhus.
I dag kom jeg også på at det nærmer seg en viktig uke , ekstremsport uka på Voss begynner til helgen. Jeg kjente hvordan det begynte å krible i kroppen bare ved tanken , for er det noe jeg har drømt om i to år nå så er det å kunne fly paragliding igjen. Men jeg vet ikke hvordan det er i år , om det vil være mulig i det hele tatt. Under ser dere filmen fra forrige gang jeg flydde , en fantastisk opplevelse som slår alt jeg har prøvd tidligere.
Så nå tror jeg at jeg må undersøke hvordan det blir i år , det hadde vært fantastisk om jeg fikk oppleve dette en gang til. Dessuten har jeg en datter som også gjerne vil prøve , det hadde vært så kjekt om vi kunne dele denne opplevelsen sammen. Med jordbærene reddet så kan jeg nå begynne å tenke på andre ting , og alt jeg tenker på nå er å fly som en fugl igjen.
Uventet besøk fikk jeg også idag , en venninne av meg som også er min tremenning stakk innom. Jeg og en liten gutt satt ute når hun kom , og da ble en liten gutt i fyr og flamme. For som vanlig kom hun med hendene fulle , nybakte rundstykker og en gave til en liten gutt fikk smilet frem på oss begge to. Så nå skal vi kose oss med deilig kvelds , og være takknemlig for alle de fine menneskene vi har rundt oss…
Så pen du er.. virkelig stilig i en nydelig sommerkjole.. rene ungjenta jo🤩🥰
Han finnmarkingen har ei flott kone – utenpå og inni❤️
Sov supergodt, fine du…🌸
Tusen takk gode Synne , sov godt du også 💖
Herlighet så tøff, fløy som fuglen, håper virkelig du får prøve det nå også 👍 Flott kjole, du har god smak 🥰🧡💛🌞 fine Vivian ❤️🌹
Tusen takk Aud Marit 💖
Godt det ble fint nok vær til å bruke nykjolen. Den kledde deg.
Koselig med besøk.
Ja nå ser det ut som at sommeren er tilbake , så nå er det bare å nyte mens man kan 💖
😀