Det er helt stille i huset, lyset lurer seg inn mellom den lille sprekken i gardinen. Klokken på veggen tikker rolig i bakgrunnen, en tikkende lyd som drar meg bakover i tid. Plutselig er jeg tilbake på det lille kjøkkenet til bestemor, den samme beroligende lyden kommer fra stuen. Der henger bestemor sin pendelklokke på veggen, og hver hele time ringer den.
Lukten og lydene kommer tilbake, jeg kan enda høre den svake knirkingen når dørhåndtaket går ned. Jeg sitter på en stol med kjøkkenvinduet, bestemor står med komfyren og lager speilegg. Det er kun meg og henne, de gode samtalene blir til på et lite kjøkken. Bestemor klager litt over ryggen, ler litt over at hun er blitt så krokbøyd. Teskjekjerringa kaller jeg henne, hun er liten men likevel så sterk….
Dette var min morgen idag, en rar start på dagen. For idag var det ingen liten gutt som kom løpende inn skyvedøren, det var ingen som ropte mamma fra stua. Jeg følte meg plutselig så trøtt når jeg våknet idag, litt tom rett og slett. Stillheten var til å ta og føle på , og idag ble den så sterk.
Men heldigvis er ikke huset tomt, to ungdommer er enda hjemme. Derfor ble jeg så glad når min datter plutselig sto fremfor meg, og idag trengte hun hjelp. Hun skulle ha muntlig prøve i Geografi idag, og den gruet hun seg veldig for. Derfor måtte vi øve, og igjen kom datamaskinen til nytte.
Hun sendte spørsmålene på mail til meg slik at jeg kunne ha de fremfor meg, ja og da var det bare å begynne spørre. Jeg er imponert over henne, og jeg er så takknemlig for alt jeg enda kan få bidra med. Det er ingenting som gleder et mammahjerte mer enn å få lov til å hjelpe til, da føler jeg meg som en mamma igjen.
Plutselig var klokka der, tiden gikk plutselig mye fortere. Idag kom jeg meg ikke avgårde til barnehagen , assistenten måtte hente en liten gutt. Jeg fikk i det minste en blid gutt hjem, selv om det var litt problemer med henting. Jeg sendte mail igår om at jeg gjerne ville hente tidligere denne uken, men det er lettere sagt enn gjort. De er så mye på tur for tiden at det er ikke like lett å planlegge, men vi fikk han da hjem til slutt.
Men jeg var ikke mye verdt idag, jeg ble utkonkurrert av en betongbil. For når naboen trengte hjelp og pappa hadde med seg betongbilen hjem, ja da kan mor bare gå og legge seg. Jeg vet ihvertfall at jeg skal være klar når han kommer inn, og der hører jeg noe tassing i gangen.
Så nå skal vi kose oss resten av kvelden, kanskje vi skal unne oss en bolle eller to. For her har vi huset fullt av bakevarer, så nå er hver dag en fest. Imorgen venter en ny dag, og hvem vet hva den vil bringe….