Jeg så han stå der,
han og en tommestokk.
Hadde det bare vært så enkelt,
en meter er ikke nok.
En hel verden ble satt i bur,
og da våknet folk.
Men jeg sitter fortsatt innesperret,
en tommestokk hjelper ikke meg.
Mitt liv ble ødelagt,
revet i stykker bit for bit.
Men ingen gjør noe,
ingenting skjer.
Jeg kan rope og skrike,
men ingen vil høre.
Jeg kan trygle og be,
men ingen vil se.
En av flere hundre der finner du meg,
men vi er ikke mange nok.
Vi er usynlig for de som kan hjelpe oss,
tomme løfter er alt vi får.
En meter er ikke nok,
mitt liv er ikke en tommestokk verdig.
En meter er ikke nok,
for vi med ALS er fortsatt usynlig for mannen med en meterstokk…
6 kommentarer
Ka skal man si, du har jo så rett.
Det skjer nån ganga uforståelige prioriteringer fra de som skal ha oversikt på styre og stell.
Æ fortsetter og tar inn over mæ ordan dine skal du vite🙂
….og det sort-hvitt bilde va kjempefint !
Tusen takk Sølvi 💜
❤️
💜
Den prioriteringen som blir gjort, kan man virkelig sette et spørsmålstegn ved mange ganger. Du belyser dette på en særdeles tydelig måte💜 PS. Nydelig bilde av deg og Isak 💜ønsker deg og dine en flott helg ☺️
Tusen takk kjære deg , på dette område er jeg dypt fortvilet. God helg til deg og dine 💜