Jeg våknet opp fra PEG operasjonen med kateter, ja jeg trodde ikke på min mann når han sa at jeg hadde fått det. Jeg kjente jo ingenting, man måtte da merke at man hadde fått kateter, eller? Men joda, jeg hadde fått det innlagt under operasjonen, de hadde bare glemt å informere meg om det. Jeg lå med det til idag, det var på høy tid å få det ut. Og ja, nå merket jeg det, ikke akkurat behagelig å dra det ut.
Nå bare håper jeg det går seg til, for det er en kjent problemstilling at man ikke klarer å gå på do med det første etter at kateret er tatt ut. Er det liksom ikke nok nå? Jeg trenger at ting ordner seg selv fremover. Jeg skjønner ikke hvorfor de så behov for å gi meg kateter i utgangspunktet, jeg har aldri hatt problemer på denne fronten tidligere. Virkelig synd dersom dette blir et problem nå ihvertfall.
Nå har jeg klart meg uten smertelindring i hele dag, noe som virkelig gir meg håp om at dette går rette veien. Men samtidig er jeg bekymret, for det dukker stadig opp små ting som kan velte hele lasset. Jeg prøver å holde motet oppe, det blir nok godt med en tur ut i morgen, få tilbringe tid sammen med mine kjære igjen.
Det er rart med det, men man venner seg til å ligge på sykehus og. Tenk at jeg som hater sykehus sier det, men jeg har blitt så godt tatt vare på her at det er en fryd. Når man ligger på overvåking i nesten 14 dager, så gjør det noe med en. Jeg føler meg trygg her jeg ligger, jeg vet de følger med meg på siderommet. Det eneste som skiller meg fra sykepleierne, er et vindu med persienner.
Det tok noen dager å venne seg til at noen satt og fulgte med når jeg sov, men nå er det bare betryggende. Isak har vært her i dag, endelig fikk jeg en kosestund med verdens beste lille gutt. Det er de små gledene som betyr noe, som når vi lå sammen i senga og lo av tegnefilmen som jeg hadde funnet frem for anledningen.
Sovnet gjorde han også, så pappaen måtte bære en liten gutt ut i bilen. Men selv om det ble en kort visitt, så er jeg lykkelig jeg. For jeg har fått dosen min idag, en dose med pur og ren kjærlighet…
Herremin for noen vakre bilder av dokker to, et bilde av ren kjærlighet !😊💕Håper alt går sæ til så du får en fin tur hjæm, stor klæm fra mæ !😊❤
En skikkelig kosestund for oss begge <3
Kvalitetstid❤️godt for begge to.
Det er ganske vanlig å få kateter under operasjon om man kan bli liggende en stund etterpå, det er min erfaring. Merker det ikke når det er der, men så jækla vondt å fjerne. Har dog aldri hatt problemer etterpå, kanskje kjentes litt “sårt” de første par gangene på do, men så har det gått helt fint, ingen problemer med at det ikke kom i gang igjen, nå vet jeg jo ikke hvordan det er med din sykdom, kan selvsagt være annerledes. Men, de burde ha tatt det ut tidligere, hvis de har glemt det er det for dårlig av dem.
Men nå krysser vi fingrene og sier at du skal hjem til uka. God tur hjem i morgen
Heldigvis løste det seg helt naturlig ikveld, enda en ting å være takknemlig over <3
Slike øyeblikk er så verdifulle.. ❤ du skriver så godt du.. krysser fingrene hele tiden for at du snart er hjemme igjen 🤞klem
Tusen hjertelig takk Lene, det betyr mye for meg at du liker det jeg skriver <3 Denne bloggen betyr så uendelig mye for meg, det er takket være den og dere at jeg holder ut denne tilværelsen <3
Jeg blir helt rørt av å se dere sammen, koselige bilder 💖 💖 og det du formidler til oss. Det er bare så bra 👍 klem 💗
Tusen takk Aud 💜
Hei Vivian
Takk for sist, jeg opplever møte med deg og familien din som enormt viktig og positivt. Selv med dine utfordringer klarer du å formidle livets realiteter på en ærlig, positiv måte – imponerende formidlingsevne du har.
Tenk….jeg har begynt å “lese blogg” det var noe jeg aldri hadde tenkt på i mitt liv.
Stå på, jeg heier og deg og dine. Jeg gleder meg å lese bloggen din i laaang tid fremover.
Ha en riktig flott førjulstid – hils alle rundt deg 🙂
Tusen takk Børge, det var hyggelig å høre💜Vi føler vi kommer lenger med å være positiv i sinn, det har hjulpet oss gjennom mange situasjoner. En god førjulstid til deg også, og takk for at du vil følge meg videre 💜