En dag av gangen , en leveregel jeg har fulgt i fem år.
For når alt forsvinner under deg så er det alt du har igjen , du må lære og leve på ny.
Men det er ikke enkelt , det er enklere sagt enn gjort.
Leve i nuet er ikke noe man lærer over natta , det er en lang prosess for både hode og sinn.
Det var det første jeg merket når jeg ble syk , kroppen ble dårligere men hode hang ikke med.
Prosessen gikk så alt for fort , hode klarte ikke omstille seg før en ny kroppsdel sviktet.
Fokusere på nuet ble umulig , for hjernen drev fortsatt på med fortrengning.
Den var fortsatt i en forsvars mekanisme , hode føltes adskilt fra min egen kropp.
Hver eneste gang en ny kroppsdel begynte å svikte skjedde det , hode måtte omstilles på ny.
Jeg rakk ikke omstille meg før en ny komplikasjon dukket opp , kroppen levde sitt eget liv.
Mitt fokus burde vært i nuet , men en kamp for overlevelse var nå i gang.
Hode hadde mer enn nok med å prøve å forstå , signalene fra kroppen nådde ikke frem.
På mange måter tror jeg det er en av grunnene til at nå har klart det , klart å finne en ny vei.
Jeg ville nemlig ikke høre etter , nektet å lytte til egen kropp.
For kroppen kunne jeg ikke gjøre noe med , den levde sitt eget liv.
Det var hode jeg måtte fokusere på , jeg måtte gi meg selv tid.
Tid til å omstille meg , tid til å finne en ny vei.
En ny vei ut av mørket , en ny vei som bare var min.
Kampen for overlevelse var igang , og det var mitt liv som nå sto på spill.
Jeg måtte lære meg og leve i nuet , en prosess som fortsatt pågår…
Vi er mange som følger deg i kampen, uten å kunne gjøre så mye for deg. Vil at du skal vite at jeg liker å lese dine tekster og jeg skulle vært flinkere til å gi respons når jeg er innom siden din (daglig).
Ønsker deg og dine en fin helg ! <3
Tusen takk Mariann , takk for at du følger meg 💜
Samma her.💖💖💖💖
💜
Jeg synes dette er så vanskelig, det å leve i nuet. Takk for gode råd. 💜
Det er vanskelig Ljubica , jeg prøver fortsatt 💜
Det er utfordrende å leve i nuet. De utfordringene du beskriver, hvor kroppsdeler gradvis ikke fungerer, er vanskelig for oss å sette oss inn i. Jeg har måttet begynne å ta dag for dag, og ikke langtidsplanlegge noe særlig. I august fikk jeg vite at jeg har en alvorlig grad av osteoporose / beinskjørhet. Endelig fikk jeg vite hvorfor jeg sliter med ryggsmerter. Nå kan jeg få brudd i ryggen av et nys. Nå er jeg glad for hver dag jeg klarer å gå på jobb. Livet har sine fasetter 💕ønsker deg og dine en flott helg 💜
Ja livet er beintøft Trude , trist å høre om dine utfordringer. Men glad for å høre at du fortsatt klarer , og som du sier , vi får være takknemlig for de små ting vi fortsatt har 💜Riktig god helg til deg og💕