En kløende lørdag

Categories Blogg

Hun står fremfor meg, tårene triller i strie strømmer. Jeg ligger i senga enda, føler meg så ufattelig hjelpeløs der jeg ligger, igjen påminner denne sykdommen meg på alt jeg har mistet. Hun trenger sin mamma nå mer enn noen gang, hun trenger trøst av den eneste mammaen hun har.

Små røde prikker dekker hennes kropp, tett i tett lyser de mot meg. Vannkopper skaper hodebry i huset, og for min datter er dette rene skjære torturen. Hun prøver så godt hun kan, prøver å holde fingrene unna. Det klør så mye, og tårene beviser at dette er en uholdbar situasjon.

Jeg ligger der hjelpeløs, øynene flyr over skjermen på jakt etter hjelp. Det er det eneste jeg kan gjøre, søke på nettet etter noe som kan hjelpe. Jeg hater den følelsen, hater å føle meg maktesløs når alt jeg vil er å hjelpe.

Hvitvask hadde vi, men den hjalp lite mot selve kløen. Allergi tabletter hadde vi også prøvd, uten noe særlig hell. Men plutselig dukket det opp, en redning lyste mot meg på skjermen. Jeg kommanderte gubben ut, nå skulle apoteket raides.

Takk og lov, endelig noe som funket! Vannkopper er noe dritt, jeg syns opprinnelig synd på henne. Dessverre er hun veldig hardt rammet, til og med inni munnen er hun angrepet. Det er nok bedre når man er liten, de er i det minste lettere å avlede. Men som voksen merker man alt, hver minste lille detalj legger man merke til, vi klarer ikke se bort ifra det på samme måte.

Så denne dagen har vært preget av små røde prikker, alle isposer er hentet frem fra frysen, og aloe veraen har blitt påsmurt gjentatte ganger. Men heldigvis lindret det siste innkjøpet litt, jeg kunne se lettelsen i øynene på min kjære datter. Jeg er ihvertfall glad for at feberen har roet seg, for jeg må innrømme at jeg var bekymret første kvelden.

En trøsteskål er god å ha 💜

 

Jeg har vært trøtt idag, har ikke hatt energien til det helt store. Vi hadde egentlig planer om å grille ute i sola idag, men det var ikke like kjekt når min datter lå inne og hadde det forferdelig. Dessuten kunne ikke gubben gå på butikken før jeg sto opp, han er en mester i å finne unnskyldninger den gubben min. Så når jeg sto opp var sola borte fra Breistein, og det samme gjaldt grillingen også.

Imponerende zoom på min nye telefon

 

Isak har lekt røver og politi med mamma i hele dag, sikkert derfor jeg er sliten, jeg har jo løpt etter tyver i hele dag. Det var nytteløst å hive de i fengsel, for de rømte stadig vekk. Men så fikk mamma en god ide, et kjapt søk på nettet ga meg et kjærkomment pusterom.

Kardemomme by ble redningen, eller tre røvere rettere sagt. Musestille ble det, og stillheten er her enda. En liten gutt er sovnet på sofaen, glad og lykkelig over enda en dag hjemme i huset med det rare i…..

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *